Collegium musicum
Collegium musicum (pl. collegia musica) var en betegnelse som ble brukt om private grupper musikkelskere, spesielt i tyskspråklige områder. Medlemmene var ofte borgerlige eller studenter som framførte musikk for hverandre, men collegia musica kunne også akseptere tilhørere, og i enkelte tilfeller ta inn yrkesmusikere.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse
På 1500-tallet var collegia musica overveiende vokalensembler, men i blomstringstiden på 1600- og 1700-tallet beskjeftiget de seg mest med instrumentalmusikk. De første offentlige konsertene holdt av et collegium musikum fant sted i Hamburg i 1660 under ledelse av Matthias Weckmann.
[rediger] Leipzig
Det collegium musicum som Georg Philipp Telemann grunnla som student i Leipzig i 1701,[1] og som ble videreført av Melchior Hoffmann, Georg Balthasar Schott og i 1729 av Johann Sebastian Bach, fungerte godt på et profesjonelt plan og ble godt kjent i offentligheten. Profesjonelle krefter som Gottfried Heinrich Stölzel, Johann Georg Pisendel og bass-sangeren Johann Gottfried Riemschneider (1691–1742) opptrådte allerede under Hoffmann.[2]
Under navnet «Bachische Collegium Musicum» ledet Bach i minst tolv år mer enn fem hundre totimers program blant annet med gjester som Johann Adolf Hasse, hans kone, divaen Faustina Bordoni og luttvirtuosen Silvius Leopold Weiss.[2]
[rediger] Senere bruk
På 1800-tallet gikk betegnelsen «collegium musicum» ut av bruk, men ble tatt opp igjen da Hugo Riemann grunnla en forening med dette navnet i 1908, og det førte til at flere begynte å bruke betegnelsen.
I 1979 ble Neues Bachisches Collegium Musicum grunnlagt i Leipzig med formål å knytte an til tradisjonene fra Bachs collegium musicum og oppføre historisk informert musikk.
I dag danner særlig universitetstudenter collegia musica, eksempelvis finnes slike i Heidelberg, Bonn og Köln.
[rediger] Referanser
[rediger] Litteratur
- Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564.
