Silvius Leopold Weiss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Silvius Leopold Weiss.

Silvius (ofte: Sylvius eller Silvyus) Leopold Weiss (født 12. oktober 1687 i Grottkau, dagens Grodków, Polen; død 16. oktober 1750 Dresden) var en tysk komponist og luttspiller.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Minnestein for Silvius Leopold Weiss på den gamle katolske gravplassen i Dresden. Den opphavelige gravsteinen er tapt.

Tidligere antok man at han ble født i 1686 i Breslau, men nyere undersøkninger antyder Grottkau i 1687. Faren Johann Jacob Weiss var luttenist- og teorbist og underviste Silvius og de yngre søsknene Johann Sigismund og Juliana Margaretha i luttspill allerede fra tidlig alder.

Silvius Leopold Weiss arbeidet som luttenist ved pfalzgreve Karl Phillip von Pfalz-Neuburgs hoff i Breslau (dagens Wrocław).

Fra 1710 oppholdt Weiss seg i Roma som ledsager for den polske prinsen Alexander Sobieski. I Roma ble Weiss kjent med flere av tidens mest kjente musikere, blant annet Alessandro og Domenico Scarlatti og Johann David Heinichen. Oppholdet i Roma var av stor betydning for Weiss' musikalske utvikling. I 1714 vendte han antakelig tilbake til sin opprinnelige tjenesteherre Karl Philipp som nå residerte i Innsbruck.

Første gang man hører om Weiss i Dresden er rundt 1717. I august 1718 ble han ansatt som kongelig kammerluttenist ved den saksiske kurfyrsten August den sterkes hoff. Weiss hørte til de best betalte musikerne ved hoffet i Dresden, og ble her til sin død.

I 1723 reiste han sammen med Johann Joachim Quantz og Carl Heinrich Graun til Praha hvor de spilte i Johann Joseph Fux' kroningsopera Costanza e Fortezza. I 1736 avslo Weiss et jobbtilbud ved hoffet i Wien til tross for at det ble lokket med usedvanlig høy betaling (2000 taler). Det er belegg for at Weiss i 1739 ble kjent med Johann Sebastian Bach i Leipzig.

Weiss gikk for å være sin tids beste luttenist og var den siste store luttspiller i en flere hundre år gammel tradisjon før instrumentet gikk av bruk.

Han døde i 1750 i en alder av 63 år. Han er gravlagt på den gamle katolske gravplassen i Dresden.

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Weiss var den siste store og teknisk fremragende luttvirtuos som ble beundret av sine samtidige for sin improvisasjonskunst. Han skrev mer enn 600 verk for solo lutt (preludier og barokke dansesatser), det meste satt sammen i suiter eller «sonater» (må ikke forveksles med den senere klassiske sonaten basert på sonatesatsformen). Dessverre er ikke noe av hans ensembleverk for lutt og andre instrumenter fullstendig bevart.

Weiss komponerte utelukkende for tysk barokklutt som han byggeteknisk tilpasset etter egne ideer. Ved siden av solostykker og duoer skrev han kammermusikk med lutt og luttkonserter. Av kammermusikken og konsertene er bare luttstemmene i tabulatur bevart – stemmene for de andre instrumentene er tapt.

Silvius Leopold Weiss var godt kjent med Johann Sebastian Bach. I 1739 var han sammen med Wilhelm Friedemann Bach og luttenisten Johann Kropfgans flere ganger gjest i det Bachske hjem i Leipzig. Johann Friedrich Reichardt forteller at Weiss og Bach hadde improvisasjonskonkurranser:

«For den som kjenner til hvor vanskelig det er å få til harmoniske utvikling og en godt utført sats på lutt må det forbløffe og nærmest være vanskelig å tro når øyen- og ørevitner forsikrer at den store luttenisten fra Dresden, Weiss, kunne konkurrere innen improvisasjon og fugesats med Sebastian Bach, som også var stor som klaver- og orgelspiller.»[1]

Weiss' verk forelå lenge kun i manuskripter. Først på 1900-tallet ble hans musikalsk innholdsrike og teknisk krevende stykker publisert og gjort kjent.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ „Wer die Schwierigkeiten der Laute für harmonische Ausweichungen und gut ausgeführte Sätze kennt, der muß erstaunen und kann es kaum glauben, wenn Augen- und Ohrenzeugen versichern, dass der große Dresdner Lautenist Weisse mit Sebastian Bach, der auch als Klavier- und Orgelspieler groß war, in die Wette phantasiert und Fugensätze ausgeführt hat.“

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karl Prusik: Kompositionen des Lautenisten Sylvius Leopold Weiss. Avhandling ved Universität Wien 1923 (online)
  • Cardin, Michel: 5 Duo Suites for Flute & Lute. Tree Edition, Lübeck 2008.
  • Silvius Leopold Weiss – 6 Sonatas from the Dresden mss. Tree Edition, Lübeck 2005.
  • Rubin, Jonathan: Silvius Leopold Weiss – L´Infidele, Sonata for Bar. Lute. Tree Edition, Lübeck 2002.
  • Stadtlexikon Dresden A–Z. Verlag der Kunst, Dresden 1995, ISBN 3-364-00300-9.
  • Robert EitnerWeiß, Sylvius. I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 41, Duncker & Humblot, Leipzig 1896, s. 583 f.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]