Claus Nissen Riiber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Claus Nissen Riiber (født 25. april 1867Stange, død 3. august 1936 i Trondheim) var en prisbelønt norsk kjemiker.

Etter latinartium i Drammen 1885 jobbet han ved Christiania Aktiebryggeri og studerte kjemi hos Peter Waage ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Forskningen bestod seg i tørrstoffer i øl og vørter, samt utviklingen av ei måleflaske. Fra 1889 var han stipendiat innen organisk kjemi hos Liebermann i Berlin til 1901, så hos Kristian Birkeland og Sam Eyde som laboratoriesjef der de i 1904 ferdigstilte Birkeland-Eyde-prosessen som blant annet ble brukt i SyretårnetRjukan I. Samtidig som han 1901-10 var rådgiver for Finans- og Tolldepartementet og bestyrer for Statens Toll-laboratorium, ferdigstilte han sin dr.scient.-avhandling med navnet Bidrag til kjenskabet af de umættede organiske forbindelser som i 1910 ble den andre dr.avhandling avlagt ved Kjemisk institutt (UiO), nest etter Haavard Martinsen i 1904. Fra 1911 til sin død i 1936 var han professor i organisk kjemi ved det nye NTH i Trondheim, rektor 1923-26. Han forsket på hvordan sukker løses i vann.[1][2] Et annet tema var «optisk spaltning av threo- og erythro-3-fenyl-2,3-dihydroksipropansyre, og av alle isomerene av brom hydroksi-3-fenylpropansyre».[3]

Han var sønn av arkitekten Carl Magnus Riiber (1825–1905) og søskenbarn til Karen Platou.

Innhold

Verv og utmerkelser[rediger]

Utgivelser[rediger]

Referanser[rediger]

  1. ^ Claus Nissen Riiber. Strinda historielag.
  2. ^ Claus Nissen Riiber i Store norske leksikon
  3. ^ Elisabeth Jacobsen, Femti år med organisk kjemi på NTH 1910-60, det 19. landsmøte i kjemi

Eksterne lenker[rediger]

Claus Nissen Riibers privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket Dorabiblioteket