Indianerterritoriet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Indianerterritoriet var et landområde som USA reserverte til bruk for indianere. Områdets grenser ble vedtatt ved en lov i 1834, men selve området hadde eksistert i flere år, og hadde sine røtter i en gammel engelsk lov fra 1763 som forbød hvite nybyggere å slå seg ned vest for Appalachene. I 1834 var Indianerterritoriet likevel forlengst redusert til å omfatte land vest for Mississippi-elven.

Opprinnelig dekket begrepet «indianerterritorier» alle de områder som USA's regjering hadde forbeholdt de opprinnelige amerikanske stammene. Disse områdene var uorganiserte i motsetning til de territoriene, f.eks. Missouri-territoriet, som var beregnet til hvite nybyggere.

Etterhvert kom begrepet Indianerterritoriet likevel til å dekke et område vest for Mississippi-elven, hovedsakelig i den nåværende staten Oklahoma, hvor det var hensikten at alle indianerstammer som bodde øst for Mississippi-elven skulle flyttes til. Også en rekke av de stammene som var bosatt lenger mot vest, skulle flyttes til Indianerterritoriet. Da kongressen i 1830 vedtok Indian Removal Act, bemyndiget den presidenten, på det tidspunkt Andrew Jackson, til å forhandle om at alle indianere øst for Mississippi, først og fremst de fem siviliserte stammer, skulle flytte til Indianerterritoriet. Også Shawneene, Cheyennene, Apachene og Comanchene foruten flere andre stammer ble tvunget til å flytte til Indianerterritoriet, hvor det for øvrig allerede bodde flere stammer, f.eks. Osagene.

Indianerterritoriets grenser mot Oklahomaterritoriet på 1890-tallet.

Etterhvert ble løftet om at hvite nybyggere ikke måtte slå seg ned i Indianerterritoriet brutt og i 1880- og 1890-årene kom mange hvite til området, ikke minst i forbindelse med Oklahoma Land Race i 1893, hvor cherokeenes område ble åpnet for hvite nybyggere. Disse nybyggerne blir kalt Sooners. I 1907 ble Oklahoma en stat i USA, og dermed var det i praksis slutt med Indianerterritoriet.