Ciklosporin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ciklosporin
{{{navn}}}
Systematisk (IUPAC) navn
(E)-14,17,26,32-tetrabutyl-5-ethyl-8-(1-hydroxy-2-methylhex-4-enyl) -1,3,9,12,15,18,20,23,27-nonamethyl-11,29-dipropyl-1,3,6,9,12,15,18,21,24,27,30- undecaazacyclodotriacontan-2,4,7,10,13,16,19,22,25,28,31-undecaone
Identifikatorer
CAS-nummer ?
ATC-nummer D01 L04A D01 ?
PubChem ?
Kjemiske data
Formel C62H111N11O12
SMILES eMolecules & PubChem
Farmakokinetiske data
Metabolisme lever
Halveringstid variabelt (om lag 24 timer)


Ciklosporin, cyklosporin, ciclosporin(INN), cyclosporine (USAN) eller cyclosporin (BAN), er et immunsuppressivt legemiddel som ofte brukes etter organtransplantasjon for å redusere risikoen for frastøting av organet. Dette gjøres ved at Ciklosporin reduserer aktiviteten i pasientens immunforsvar slik at de naturlige prosessene som normalt vil frastøte det nye organet reduseres. Medikamentet er viktig i forbindelse med transplantasjoner av hud og indre organer, men blir også brukt til behandling av autoimmune sykdommer.

Ciklosporin A er hovedformen av medikamentet, og er et syklisk polypeptid bestående av 11 aminosyrer (et undekapeptid) som produseres i soppen Tolypocladium inflatum, opprinnelig isolert fra en norsk jordprøve. [1]

Innhold

Oppdagelse [rediger]

Mikrobiologen Jean-Francois Borel (1934–) var på ferie med sin kone da han oppdaget en ny sopptype ved Dyranut i Hardangervidda i september 1969. Han tok den med tilbake til sitt laboratorium i Novartis (tidligere Sandoz) i Basel, Sveits for videre testing. Den immunsupressive effekten av ciklosporin ble oppdaget den 31. januar 1972. Oppdagelsen ble gjort under en screening av immunsuppresjon som ble designet og implementert av Dr. Hartmann F. Stähelin.

Indikasjoner [rediger]

Suksessen av ciklosporin As forhindring av organrejeksjon ble vist i levertransplantasjoner utført av Dr. Thomas Starzl ved Universitetssykehuset i Pittsburgh. Den første pasienten var en 28 år gammel kvinne, som gjennomgikk transplantasjonen den 9. mars, 1980[2] Ciklosporin ble godkjent for bruk i 1983.

Ciklosporin blir også benyttet i kraftige tilfeller av psoriasis, og det har blitt undersøkt om det kan ha positive virkninger for andre autoimmune sykdommer. Ciklosporin blir brukt til behandling av alvorlige tilfeller av atopisk eksem, reumatoid artritt og andre relaterte sykdommer.[3]

Virkemåte [rediger]

Ciklosporin regnes for å binde seg til det cytosoliske proteinet cyclophilin (immunophilin) i immunkompetente lymfocytter, spesielt T-lymfocytter. Dette komplekset av ciklosporin og cyclophilin holder tilbake celcineurin, hvilket under normale omstendigheter er ansvarlig for å aktivere transkripsjonen til interleukin-2. Det motvirker også produksjonen av lymfokiner og interleukiner, hvilket leder til en nedsatt funksjon av effektor-T-cellene. Det påvirker ikke den cytostatiske aktiviteten. Ciklosporin har også en effekt på mitokondriene.

Preparatnavn [rediger]

Medikamentet markedsføres i størst omfang av Novartis under merkenavnet Sandimmun.[4]

Referanser [rediger]

  1. ^ Borel, Jean F., "History of the discovery of cyclosporin and of its early pharmacological development," Wien Klin Wochenschr (2002) 114/12: 433–437.
    Noen kilder bruker også navnet Hypocladium inflatum gams på soppen, slik som Pritchard og Sneader in 2005:
    * Pritchard DI (2005). «Sourcing a chemical succession for cyclosporin from parasites and human pathogens». Drug Discov. Today 10 (10): 688–91. doi:10.1016/S1359-6446(05)03395-7.
    * «Ciclosporin». Drug Discovery - A History. John Wiley & Sons. ss. 298–299 (refs. page 315). 
    Likevel dukker navnet Tolypocladium inflatum Gams opp i flere andre artikler, inkludert i denne online publiseringen av Harriet Upton med navnet "Origin of drugs in current use: the cyclosporin story" (lest 19. juni 2005). Mark Plotkin uttaler i sin bok Medicine Quest, Penguin Books 2001, sider 46-47, at Kathie Hodge fant at dette egentlig er en art av Cordyceps.
  2. ^ Starzl and others (1981). «Liver transplantation with use of cyclosporin a and prednisone.». N Engl J Med 305 (5): 266-9.
  3. ^ Lichtiger S, Present D, Kornbluth A, Gelernt I, Bauer J, Galler G, Michelassi F, Hanauer S (1994). «Cyclosporine in severe ulcerative colitis refractory to steroid therapy.». N Engl J Med 330 (26): 1841-5. PMID 8196726.
  4. ^ Oppslag i felleskatalogen

Eksterne lenker [rediger]

Lenker på engelsk: