Chrétien Guillaume de Lamoignon de Malesherbes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Chrétien-Guillaume de Lamoignon de Malesherbes
Chretien-Guillaume de Lamoignon de Malesherbes.jpg

Chrétien Guillaume de Lamoignon de Malesherbes (født 6. desember 1721 i Paris, henrettet 22. april 1794 i Paris) var en fransk statsmann og forfatter.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Malesherbes nedstammet fra en familie af berømte advokater, og ble selv utdannet innenfor jusen. Malesherbes ettertrådte i 1750 sin far som president i Cour des aides (en overdomstol i skattesaker) og fikk da også overoppsynet med bokhandelen (sensuren) til 1763. Faren, Guillaume de Lamoignon de Blancmesnil, var blitt forfremmet til kansler. Malesherbes fikk således et meget viktig oppdrag allerede som 18-åring.

Sensuroppdragene brakte ham langt mer i kontakt med offentligheten enn hans juridiske funksjoner. For at utføre sin oppgave effektivt var han ofte i forbindelse med Paris' litterære elite, især med Diderot, med hvem han utviklet et nært vennskap. Malesherbes hadde stor sympati for opplysningstidens tenkere, og han så ofte igjennem fingrene med kritiske skrifter. Det ble også senere sagt at Encyclopédie ou Dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers uten Malesherbes' hjelp neppe ville ha sett dagens lys. Det var Malesherbes som i egenskap av leder for Censure royale i 1751 gav verket kongelig privileg.

Som president bekjempet han misbrukene innen forvaltningen, og i en skriftlig presentasjon til kong Ludvig XV i 1771, i anledning av Maupeous tiltak mot parlamentet uttalte han seg for innkallelsen av riksstendene. Men dett fikk til følge at han ble forvist til sitt gods, og at Cour des aides ble oppløst.

Da Ludvig XVI gjenopprettet det gamle embetsverket, gjenoppstod også Cour des aides, og Malesherbes ble gjeninnsatt til almen jubel i sin presidentverdighet i 1774. Han fratrådte imidlertid sitt embede allerede i 1775, da etter hans fornyede forsøk på å bevege den unge konge til reformer og til å innkalle riksstendene.

Men senere samme år fikk Turgot ham til å inntre i regjeringen som minister for kongens hoff, som også hadde ansvar for politivesenet. Han støttet Turgot i hans reformbestrebelser, og forsøkte innen sitt eget departement å gjennomføre viktige forbedringer, særskilt med hensyn til de etterhvert så misbrukte lettres de cachet. Malesherbes gikk imidlertid lei av det hele, og søkte i april 1776 avskjed. Dermed ble han utilsiktet den avgjørende grunn til at det store reformverket mislyktes, for ved sin iver etter å finne en verdig ettertreder til Malesherbes pådro Turgot seg Ludvig XVIs mishag og ble avskjediget i mai samme år.

Malesherbes viet seg så til litterære studier, vitenskapelige sysler og reiser gjennom Sveits, Tyskland og Nederland, men sluttet ikke med å interessere seg for tidens reformbestrebelser.

Mens det trakk opp mot revolusjon søkte Ludvig XVI å stille stormen ved atter en gang (1787) å kalle Malesherbes til minister (om enn uten portefølje), og som sådan bidro han vesentlig til utferdigelsen av et edikt som sikret de franske protestantene en rettslig trygget stilling hva gjaldt deres ekteskap. Imidlertid kjente han seg heller ikke nå voksen det politiske livs strider, og trakk seg tilbake umiddelbart før riksstendenes sammentrede (1789).

Rettergangen mot Ludvig XVI gjorde at han atter en gang måtte forlate privatlivets fred, for frivillig å ta på seg den farlige rollen som kongens advokat; men alle hans bestrebelser for å berge kongen var fåfengte. Det ble også han som måtte meddele Ludvig om hans dom (1793).

I desember 1793 ble Malesherbes og hans familie arrestert ført til Paris, stilt for revolusjonstribunalet og det påfølgende år henrettet ved giljotinering, etter først å ha sett sine barn og barnebarn gå til døden.

Malesherbes utgav foruten statsrettslige skrifter flere naturvitenskapelige arbeider.

Han var oldefar til Alexis de Tocqueville.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Malesherbes à Louis XVI ou les avertissements de Cassandre : mémoires inédits (1787-1788) édités par Valérie André, Tallandier 2011, ISBN 978-2847347081.
  • Sur la nécessité de diminuer les dépenses
  • Mémoire sur les moyens d’accélérer les progrès de l’économie rurale en France, [lu à la Société royale d’agriculture]. Impr. de Ph.-D. Pierres, Paris 1790, in-8°, 88 p. Disponible dans Gallica
  • Idées d’un agriculteur patriote sur le défrichement des terres incultes, sèches et maigres, connues sous le nom de landes, garrigues, gatines, friches... Impr. de Ve Hérissant, Paris 1791, in-8°, 18 p.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John M. Allison: Lamoignon de Malesherbes. 1938
  • Christian Bazin: Malesherbes: la sagesse des Lumières. 1995
  • Élisabeth Badinter: Les Remontrances de Malesherbes (1771-1775). 1985
  • David Feuerwerker: L'Émancipation des Juifs en France. De l'Ancien Régime à la fin du Second Empire. Albin Michel, Paris 1976, ISBN 2-226-00316-9
  • Paul et Pierrette Girault de Coursac: La Défense de Louis XVI par Melesherbes. Tronchet et Desèze précédée du procès-verbal de l'interrogation du roi, en collaboration avec Jean-Marc Varaut, F.X.de Guibert, 1993
  • Pierre Grosclaude: Malesherbes, témoin et interprète de son temps. Paris 1961
  • Jean Tulard; Jean-François Fayard; Alfred Fierro: Histoire et dictionnaire de la Révolution française 1789-1799.
  • André Keil: Zensur und Aufklärung: Zum Verhältnis literarischer Freiheit und staatlicher Repression im Frankreich des 18. Jahrhunderts. Grin Verlag 2013, ISBN 3-6407-9028-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Chretien-Guillaume de Lamoignon de Malesherbes – bilder, video eller lyd