Chola-dynastiet
Chola-dynastiet (tamil: சோழர்|சோழர் குலம்; uttale i IPA: ['ʧuʒə]) var et tamilsk dynasti som hersket i Sør-India fram til 1200-tallet e.Kr. Dynastiet hadde sitt utspring i den fruktbare elvedalen ved Kaveri. Karikala Chola var den mest kjente blant de tidlige cholakongena, mens Rajaraja Chola, Rajendra Chola og Kulothunga Chola I var de kjente keiserne senere.
Chola var på høyden av sin makt på 900- og 1000-tallet. Under Rajaraja Chola I (Rajaraja den store) og hans sønn Rajendra Chola toppet dynastiet seg som en militær, økonomisk og kulturell makt i Asia. Cholaterritoriene strakk seg fra Maldivene i sør, og så langt nord som til elven Ganges strender i Bengal. Rajaraja Chola erobret den søndre delen av den Indiske halvøy, annekterte deler av Sri Lanka og okkuperte øyene i Maldivene. Cholas makt ble svekket omkring 1300-tallet da Pandyas og Hoysala vokste i innflytelse.
Choladynastiet har etterlatt seg en arv som består i området helt inn i moderne tid. Deres vell av tamilsk litteratur og deres iver i å bygge templer har frembragt noen storverk i tamilsk arkitektur og poesi. Cholakongene var ivrige byggherrer og så for seg templene i kongeriket ikke bare som plasser for å dyrke religion, men også som sentrum for økonomisk aktivitet, som gavnet hele samfunnet. De innledet en sentralisert styreform og etablerte et disiplinert byråkrati.
