Palariket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pālariket

Kart over Pālariket

Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Gaur
Pataliputra
Areal ~4,600,000 (850) km²
Styreform Monarki
Statsoverhode Konge
Offisielle språk Pali, sanskrit, prakrit og mange andre
Statskirke Buddhisme, hinduisme og andre.
Eksisterte 7501174

Palariket eller Pala-dynastiet var et av de viktigste mellomkongedømmene i India, og eksisterte fra 750 til 1174. Riket ble styrt av et buddhitisk dynasti fra Bengal i den østre delen av det indiske subkontinent, og herskernes navn endte alle med -pala (moderne bengali: পাল; Pāl), som betyr beskytter, mens palaene av sine fiender ofte ble beskrevet som herrene av Gauḍa. Palaene var tilhengere av mahayana- og vajrayana-retningene innenfor buddhismen. Dynastiets første hersker var Gopala, som kom til makten i Gaur i 750 i gjennom et demokratisk valg, et av de første demokratiske valgene i Sør-Asia siden Mahajanapadas-tiden. Gopala styrte fram til 770, og befestet sin makt i hele Bengal. Hans buddhistiske dynasti kom til å vare i fire århundrer, og sørget i denne perioden for stabilitet og velstand i hele Bengal. Palaene bygde mange templer og kunstverk, og støttet universitetene i Nalanda og Vikramaśīla. Den største buddhistklosteret på det indiske subkontinentet, Somapura Mahavihara, ble bygd av en av de senere palaene, Dharmapala.

Sariputtas hovedstupa i Nalandauniversitetet, et av verdenshistoriens første store universitet, som nådde sitt høydepunkt under palaenes styre. Bilde fra januar 2007.

Under Dharmapala og Devapala nådde Pala-dynastiet sin største utstrekning, og Dharmapala erobret også de nordlige delene av subkontinentet, men dette førte til en ny maktkamp om kontrollen over India. Devalapa, Dharmapalas etterfølger, fortsatte med å erobre nye områder i og utenfor Sør-Asia. Hans rike strakte seg fra Assam og Utkala til Kamboja (i dag i Afghanistan i nordvest og til Deccan i sør. I følge palaenes kobberinskripsjoner ødela Devapala utkalaene, erobret Pragjyotisha i Assam, knuste hunaenes ære og ydmyket herrene til pratiharaene, gujaraene og dravidaene.

Devapalas død endte dynastiets framgang, og i den følgende perioden ble flere uavhengige kongedømmer og dynastier dannet. Riktignok klarte Mahipala I å reversere denne prosessen ved å gjenerobre hele Bengal og utvide å riket, som under hans styre overlevde invasjoner fra Rajendra Chola Is dynasti og Chalukya-dynastiet. Etter Mahipala I begynte dynastiet igjen en nedgangsperiode fram til Ramapalas styre. Ramapala var den siste av de store palaene, og klarte til en viss grad å gjenopprette dynastiets posisjon. Han knuste opprøret i Varendra og erobret områder i Kamarupa, Orissa og Nord-India.

Palariket kan regnes som Bengals gullalder, siden bengalerne aldri før hadde nådd tilsvarende makthøyder. Palaene var også ansvarlige for spredningen av mahayana til Tibet, Bhutan og Burma, og gjennom å føre en intensiv handel hadde de også innflytelse i Sørøst-Asia, noe man kan se ut i fra arkitekturen og skulpturene til SaliendrariketJava, Malaya og Sumatra. Etter angrep fra Sena-dynastiet etter Ikhtiyar Uddin Muhammad bin Bakhtiyar Khiljis muslimske invasjon ble Palariket gradvis disintegrert i det tolvte århundre.

Herskere[rediger | rediger kilde]

Buddha og bodhisattvaer fra Palariket, 1000-tallet, nå i Musée Guimet i Paris. Bilde fra 2004.
Commons Commons: Palariket – bilder, video eller lyd