Carsten Carlsen
Carsten Marensius Carlsen (født 5. juni 1892, død i august 1961) var en norsk pianist og komponist, mest kjent som kapellmester ved teatre i Oslo.[1]
Som 13-åring behersket han orgelet, og studerte så flygel og fiolin ved Musikkonservatoriet i Oslo, såvel som to år ved et konservatorium i Paris. Carlsen var i ti år organist i Bryn kirke og Tanum kirke (Bærum).[2] Han ble i 1917 gift med skuespilleren Lalla Carlsen (1889-1967). Begge hadde startet ved Chat Noir i 1915, han i orkesteret og hun på scenen. Mens hun forble der til 1947 gikk han i 1938 over til Nationaltheatret og var til 1941, da de begge virket ved Carl Johan Teatret frem til 1944. Han skrev musikken til flere av hennes stykker, som «Han Jon» (1941), «Det sterke kjønn» (1942), «Ålreit» (1943) og «Madame Sans Gêne» (1944).[3] Mellom 1926 og 1932 hadde han et par år i Djurgården hos Ernst Rolf, og i 1929 arrangerte han «De To» som ble plateutgitt på Odeon i anledning bryllupet mellom Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha. Etter 1945 turnerte han en del.[4]
Familien Lalla og Carsten Carlsen var bosatt i «Villa GroGro» på Briskeby (Oslo). Deres datter Gjertrud «Vessa» Carlsen (1919-2007) var også pianist på Chat Noir, skrev flere barneviser, og var mor til programleder Vibeke Sæther (født 1943). Deres sønn Arne-Carsten Carlsen (født 1922) ble journalist, redaktør i Aftenposten og oversatte flere bøker. Carsten Carlsen døde i 1961 etter et langt sykeleie.[2]
Verker [rediger]
- 2 symfonier,
- 2 suiter,
- Sinfonietta (1922),
- klaverkvintett,
- 2 strykekvartetter,
- filmmusikk til To levende og en død,
- ca. 50 romanser, klaver-, fiolin og orgelstykker
- flere hundre populære visemelodier.
Referanser [rediger]
- ^ Carsten Carlsen i Store norske leksikon
- ^ a b «Carsten Carlsen død», VG, 24.8.1961.
- ^ Carsten Carlsen i Store norske leksikon
- ^ Sacho Panza. «Lallas Carsten er 60», VG, 4.6.1952.
