Kråkerøy

Kråkerøy er en øy i Fredrikstad kommune og i antall beboere er det byens største lokalsamfunn med sine 9 775 innbyggere.

Kråkerøys kommunevåpen symboliserte øyas posisjon mellom Østerelv og Vesterelv.

Fra 1. januar 1994 ble Kråkerøy kommune slått sammen med Borge, Fredrikstad, Rolvsøy og Onsøy til den nye Fredrikstad kommune. Innbyggertallet på Kråkerøy var 7 459 da den ble del av Fredrikstad og har et areal på 20 km². Berggrunnen er hovedsakelig granitt. Kommunesenteret var på Bjølstad, helt nord på øya.

I nyere norsk historie ble den særlig kjent da Einar Gerhardsen holdt sin Kråkerøy-tale på Folkvang i 1948.

Kjøkøy, som også ligger i Fredrikstad kommune, ligger sørøst for Kråkerøy. Her finnes Kjøkøy fort som tyskerne bygde under okkupasjonen av Norge. Fortet var formelt et aktivt forsvarsanlegg frem til 1991, og i 2009 ble området overrakt til Direktoratet for Naturforvaltning.

Isegran, en liten øy på nordøstsiden av Kråkerøy, er det første stedet i Fredrikstad som er nevnt i historiske kilder. Her bygde jarlen Alv Erlingsson – «Mindre Alv» – en borg i siste halvdel av 1200-tallet. Det rekonstruerte møllehjulet på nordsiden av øya er et blikkfang der Glomma deler seg i østre og vestre løp rundt nettopp Isegran og Kråkerøy.

Kråkerøy er den delen av Fredrikstad kommune med lavest arbeidsledighet, minst fattigdom og høyest andel innbyggere med både gjennomført og høyere utdanning, ifølge kommunens egne undersøkelse som foretas hvert andre år.

Lokalt er Kråkerøy kjent for sin skjærgårdsnatur, og muligheter for strand- og båtliv, samt lange turer i skog og mark.

Gjennom Kråkerøy er eneste veiforbindelse til Hvaler-øyene, via Fylkesvei 108, også kalt Kråkerøyveien.

Bydelen blir ofte omtalt som «Blomsterøya». Opphavet til dette er ikke kjent, men trolig stammer det fra øyas frodige flora.

Oldtidsfunn

Blokkhelleren «Stenhytta».

På Kråkerøy med sine lune viker og løvskog holdt det til fangstfolk fra yngre steinalder. Strandlinjen lå den gang 20-25 meter høyere enn i dag. Selv i den minste vik er det spor etter eldgammel bosetning. På et område på ca. 20 kvadratkilometer er det registrert og delvis gravd ut bortimot 30 boplasser. På hvert sted har det ikke bodd mer enn to-tre familier, men spor av hustufter vitner om en viss bofasthet.

Ved Rødsmyra er det funnet flere boplasser. De tre mest kjente ligger på en avskjermet sandbanke som skrådde ned mot stranden. Tre hus har ligget her med samlet boflate ca. 50 kvadratmeter, og det største ble ødelagt av brann. Veggene bestod av leirklint risfletning. På Rødsmyr 1-2 ble det funnet en toskipet hustomt, datert til ca. 4200 – 4500 f.Kr. På Rødsmyr 3 lå en hytte med steinsatt gulv inntil en stor steinblokk som fungerte som fjerde vegg. I den brente tetningsleiren fra veggene ble det funnet avtrykk av hvete, bygg og hirse i tillegg til frø av lokale vekster. Datering for denne boplassen ligger på ca. 3200 – 3500 f.Kr.

«Kråkerøymannen» ble funnet i nærheten av Rødsmyra i 1945. Han lå i blåleire på gammel havbunn sammen med knokler fra storfe, og hodet lå litt unna resten av skjelettet. Det ble dengang antatt at han hadde druknet, men medisiner Per Holck som undersøkte skjelettet på 1980-tallet, hevder at han ble drept eller ofret. Kråkerøymannen hadde et kutt i hodeskallen og en tilsvarende skade i brystet, kanskje etter et sverdhugg.

Videre ble det konstatert at han det meste av livet ikke hadde spist sjømat. Dette er påfallende i og med at han ble funnet i et utpreget kystmiljø. Flere hypoteser er blitt lansert. Kanskje var han en tilreisende, kanskje fange eller slave, eller sjømat kan ha vært tabu for hans klan. Han kan ha vært allergisk for sjømat, eller levd på diett fordi han var utsett til å ofres. For øvrig viste skjelettet at han hadde hatt en vanskelig oppvekst preget av matmangel, sykdom og underernæring.

Videre finnes spor på steder som «Bygdeborgen» og blokkhelleren «Stenhytta», også kjent som «Tom og Mette-hula».

De aller fleste fortidsminnene som er kjent på Kråkerøy er funnet og arkeologisk undersøkt av Erling Johansen, som var født og oppvokst her, og bodde her hele livet.

Mer om Johansen og jakten på «Kråkerøymannen» kan sees i dokumentarfilmen «Mannen i landskapet».

Næringsliv

Postkort med motiv fra Fredrikstad Mekaniske Verksted.

En av verdens eldste og største produsenter av ildsted og peiser, Jøtul, kommer fra, og har fabrikk på Glombo, på vestsiden av øya.

Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV), i tiden Skandinavias største skipsverft, hadde base på Kråkerøy, og skip som bl.a. «Michael Sars», DS «Bravo», DS «Dronning Maud», DS «Prinsesse Ragnhild», DS «Lofoten», DS «Nordstjernen» og DS «Sigurd Jarl» ble bygget der. I sin tid produserte FMV også en av verdens mest effektive dampmaskiner. Verkstedet står også for «Fredrikstad-typen», en skipsmodell som ble kjent over hele verden på 1910- og 1920-tallet. Verftet ble nedlagt i 1988, 115 år etter at deres første skip, taubåten «Dragen», ble sjøsatt i 1873.

FMVs tidligere lokaler ble overtatt av Værste AS, som har utviklet seg til å bli Fredrikstads største by- og næringslivutvikler i moderne tid med sine 650 mål.

Fredrikstads rikeste person og Europris-millionær Terje Høili bygget i 2008 Norges største privatvilla, «Høili Gods», ved Åsgård, på 3.744 m² og med flere hundre mål stor tomt. Høili-familien eier også Ekheim-villaen, som ligger rett ved siden av godset.

Østfold-granitten holder høy kvalitet, og Fredrikstad-distriktet har en lang og rik steinhogger-tradisjon. På Råholmen på Kråkerøy har den ellers grålige granitten en brunrød tone, og skipningslister viser at bearbeidet stein herfra ble benyttet ved byggingen av Kielkanalen og havneanlegg og gater i London, Buenos Aires og Havanna.

Under andre verdenskrig ble det hogd ut stein til Adolf Hitlers påtenkte monumentalbygg, såkalte «Hitler-stein», som ble liggende igjen langs stranden på Råholmen etter krigen, noen ferdigpakket i trekasser. I 2009 ble det planlagt at steinen i stedet skulle bli en del av et engelsk-norsk krigsminnesmerke i Cambridge.

Utdanning

Ingeniøravdelingen ved Høyskolen i Østfold, på Kråkerøy

Kråkerøy har tre barneskoler i Rød, Rødsmyra og Lunde. Rød barneskole ligger vest på øya, Rødsmyra lengst nord og Lunde lengst sør, og ikke langt fra Kjøkøybroa som forbinder Fredrikstad med Kjøkøy og Hvaler. Rødsmyra barneskole er den største av de tre skolene, med flest antall elever.

Øya har kun én ungdomsskole som de aller fleste ungdommer på Kråkerøy går på, Kråkerøy ungdomsskole.

Kråkerøy kan ikke tilby videregående utdanning, men det er mulig blant annet i Fredrikstad. Nye Frederik II videregående skole, med studiespesialisering, real- og idrettsfag vil etter planen bli bygget på Værste-området i 2023 og huse 1.400 elever.

Høgskolen i Østfold har to avdelinger og et akademi på Kråkerøy: En avdeling for helse- og sosialutdanninger, en for ingeniørutdanninger og et akademi for scenekunst.

Norges eneste trebåtbyggerlinje holder til på Isegran, og har kapasitet til 15 elever i hvert kull.

Det kan også nevnes at øya har en skole for vanskeligstilte elever. Denne ligger på Langøya vest på Kråkerøy og heter Pynten.

Idrett

Fredrikstad stadion ligger helt nord på Kråkerøy.

Øya har to idrettsorganisasjoner: Kråkerøy IL og Trolldalen IF.

Kråkerøy ILs største avdelinger er fotball og håndball. Håndballagene spiller sine hjemmekamper i Blomsterøyhallen, som ligger vis-à-vis Kråkerøy ungdomsskole. Kvinnelaget ligger i 2019 i 4. divisjon, mens 18-årslaget spiller på nivå B. Fotballagene spiller i utgangspunktet sine hjemmekamper på Kråkerøy stadion, men grunnet problemer med omlegging til kunstgress, har hovedlaget spilt sine kamper på Fredrikstad stadion i slutten av 2017-sesongen, samt hele 2018- og 19-sesongene. A-lag herrer ligger i 2019 i Norsk Tipping-ligaen, avdeling 1, mens G19-laget ligger i Interkrets B.

Fredrikstad stadion ligger også på Kråkerøy, hvor bylaget Fredrikstad Fotballklubb spiller sine hjemmekamper, siden stadion stod klar i 2007.

Det finnes flere tilfluktsrom på øya, som brukes til diverse kampsportgrener, som judo og karate.

Det er vedtatt bygging av to nye storstuer på Værste-området, som har byggstart i 2021 og 2022. Arena Fredrikstad, som skal huse Stjernen Hockey, vil bli to etasjer med isflater, hvor det også skal være mulig å drive med kunstløp og curling. Hovedisflaten vil ha en tilskuerkapasitet på 4.000. Arena Østfold blir en flerbrukshall og Fredrikstad BKs nye hjemmebane og vil bygges sammen med nye Frederik II VGS. Trolig vil hallen få en kapasitet på mellom 750-1.500 tilskuere, eventuelt skyvetribuner på opp mot 3.000 plasser, og også brukes til turn, kampsport, innebandy og basketball. Arena Østfold vil sannsynligvis få 13 salenheter og få en flate på mellom 6.000 og 8.000 m².

Ellers er Kråkerøy full av utmark og skjærgård, og er et yndet tursted, med flere godt merkede naturstier. Blant annet er en tur opp Holtevarden, øyas høyeste punkt på 67 m.o.h., et populært turmål, hvor det på toppen er en stor gravrøys fra Bronsealderen og utsikt mot Hvaler, Vestfold og Sverige.

I tillegg til idrettstilbudene har Kråkerøy også Kråkerøy Skolekorps, som holder til på Rød barneskole.

Fremtid og utvikling

Værstebrua, den nyeste av Kråkerøys fire broforbindelser: To bil-broer nord mot sentrum, én gangbro nord mot sentrum, og én sørover mot Kjøkøy. Kråkerøy-siden på venstre på dette bildet.

Fredrikstad er en by i utvikling, og med øyas plassering langs byens sentrum, er Kråkerøy et naturlig sted å utvide bykjernen. Derfor vil det de neste årene bli enorme endringer og befolkningsvekst på de gamle eiendommene til FMV og Jotne på tilsammen 780 mål mellom 2021 til 2031.

– Vi vil posisjonere oss som den handelsbyen som virkelig vokser. Ved siden av de fire store byene i landet – Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger – vil Fredrikstad være den byen som vokser mest, fortalte sentrumsleder i Fredrikstad kommune, Stine Ferguson, til Fredriksstad Blad i 2017.

I 2018 var det 4.532 boenheter på Kråkerøy, og ifølge planen vil FMV og Jotne bygge rundt 3.700 nye, som vil sørge for en økning på over 81 prosent over en tiårs-periode.

– Vi i Værste AS er i en helt spesiell situasjon. Vi er et lokalt selskap som skal utvikle et vanvittig område. Det er svært få andre steder i Norge vi har det på samme måte. Det nærmeste blir Höegh eiendom, som nå skal bygge en ny bydel på den gamle Petterson-tomta i Moss. Men størrelsemessig er de ikke i nærheten av dette, sa Værste AS-sjef Trond Delbekk til Fredriksstad Blad i 2017.

På samme område stod Fredrikstad stadion ferdig i 2007, Helsehuset 1 i 2013 og Helsehuset 2 i 2018. I 2017 ble Værste Brygge ferdigstilt, med 104 nye boenheter, og i løpet av 2020-tallet vil nye Frederik II videregående skole, Arena Østfold og Arena Fredrikstad bli klare for innflytning.

Kjente personer fra Kråkerøy

Magnus Grønneberg fra CC Cowboys er et av mange kjente fjes fra Kråkerøy.

Et utvalg kjente mennesker som har blitt født eller vokst opp på Kråkerøy:

• Laura Cathrine Munch (1837–1868), grafiker og mor til Edvard Munch.
• Andreas Hanssen (1873–1960), politiker og redaktør.
• Birger Ljungberg (1884–1967), politiker og offiser.
• Erling Johansen (1919–2000), arkeolog.
• Øystein Kock Johansen (1944–), arkeolog, forfatter og ekspedisjonsdeltager.
• Gunnar Bodahl-Johansen (1949–), medieviter, journalist og lærer.
• Svein Gundersen (1949), musiker og komponist.
• Ole Haabeth (1950–), politiker.
• Raino Malnes (1955–), professor og forfatter.
• Morten Holm Pettersen (1960–), artist.
• Dennis Storhøi (1960–), skuespiller.
• Frithjof Wilborn (1961–), programleder og lærer.
• Anders Grønneberg (1961–), bassist og kulturjournalist.
• Mette Bergmann (1962–), diskoskaster.
• Petronella Barker (1965–), skuespiller.
• Magnus Grønneberg (1967–), musiker.
• Petter Ringen Johannessen (1970–), statstipendiat og forfatter.
• Desirée Bjerke (1971–), skeleton-utøver.
• Mina Hadjian (1975–), programleder.
• Hans Erik Ramberg (1976–), fotballspiller.
• Alexander Hermansen (1977–), artist.
• Kari Mette Johansen (1979–), håndballspiller
• Anette Hovind Johansen (1980–), håndballspiller
• Mads A. Andersen (1983–), programleder, journalist og direktør.
• Hanna-Maria Grønneberg (1990–), artist og skuespiller.
• Alexander Hestengen (1998–), skeletonutøver