Kråkerøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°12′0″N 10°56′0″Ø

Kråkerøys kommunevåpen fra 8. desember 1961 symboliserte Kråkerøys beliggenhet mellom elvene Østerelv og Vesterelv.

Kråkerøy er ei øy i Fredrikstad kommune. I nyere norsk historie ble den særlig kjent da Einar Gerhardsen holdt sin berømte Kråkerøy-tale på Folkvang i 1948.

Kråkerøy har et areal på 20 km².[1] Berggrunnen er hovedsakelig granitt.[2]

Kjøkøy, som også ligger i Fredrikstad kommune, ligger sørøst for Kråkerøy. Isegran, ei lita øy på nordøstsiden av Kråkerøy, er det første stedet i Fredrikstad som er nevnt i historiske kilder. Her bygde jarlen Alv Erlingsson – «Mindre Alv» – en borg i siste halvdel av 1200-tallet. Det rekonstruerte møllehjulet på nordsiden av øya er et blikkfang der Glomma deler seg i østre og vestre løp rundt nettopp Isegran og Kråkerøy.

Oldtidsfunn[rediger | rediger kilde]

På Kråkerøy med sine lune viker og løvskog holdt det til fangstfolk fra yngre steinalder. Strandlinjen lå den gang 20-25 meter høyere enn i dag. Selv i den minste vik er det spor etter eldgammel bosetning. På et område på ca. 20 kvadratkilometer er det registrert og delvis gravd ut bortimot 30 boplasser. På hvert sted har det ikke bodd mer enn to-tre familier, men spor av hustufter vitner om en viss bofasthet.

Ved Rødsmyra er det funnet flere boplasser. De tre mest kjente ligger på en avskjermet sandbanke som skrådde ned mot stranden. Tre hus har ligget her med samlet boflate ca. 50 kvadratmeter, og det største ble ødelagt av brann. Veggene bestod av leirklint risfletning. På Rødsmyr 1-2 ble det funnet en toskipet hustomt, datert til ca. 4200 – 4500 f.Kr. På Rødsmyr 3 lå en hytte med steinsatt gulv inntil en stor steinblokk som fungerte som fjerde vegg. I den brente tetningsleiren fra veggene ble det funnet avtrykk av hvete, bygg og hirse i tillegg til frø av lokale vekster.[3] Datering for denne boplassen ligger på ca. 3200 – 3500 f.Kr.

«Kråkerøymannen» ble funnet i nærheten av Rødsmyra i 1945. Han lå i blåleire på gammel havbunn sammen med knokler fra storfe, og hodet lå litt unna resten av skjelettet. Det ble dengang antatt at han hadde druknet, men medisiner Per Holck som undersøkte skjelettet på 1980-tallet, hevder at han ble drept eller ofret. Kråkerøymannen hadde et kutt i hodeskallen og en tilsvarende skade i brystet, kanskje etter et sverdhugg.

Videre ble det konstatert at han det meste av livet ikke hadde spist sjømat. Dette er påfallende i og med at han ble funnet i et utpreget kystmiljø. Flere hypoteser er blitt lansert. Kanskje var han en tilreisende, kanskje fange eller slave, eller sjømat kan ha vært tabu for hans klan. Han kan ha vært allergisk for sjømat, eller levd på diett fordi han var utsett til å ofres. For øvrig viste skjelettet at han hadde hatt en vanskelig oppvekst preget av matmangel, sykdom og underernæring.[4]

Videre finnes spor på steder som «Bygdeborgen» og blokkhelleren «Stenhytta», også kjent som «Tom og Mette-hula». De aller fleste fortidsminnene som er kjent på Kråkerøy er funnet og arkeologisk undersøkt av Erling Johansen, som var født og oppvokst her, og bodde her hele livet.

Granittbrudd[rediger | rediger kilde]

Østfold-granitten holder høy kvalitet, og Fredrikstad-distriktet har en lang og rik steinhogger-tradisjon. På Råholmen i Kråkerøy kommune har den ellers grålige granitten en brunrød tone, og skipningslister viser at bearbeidet stein herfra ble benyttet ved byggingen av Kielerkanalen og havneanlegg og gater i London, Buenos Aires og Havanna. Under andre verdenskrig ble det hogd ut stein til Hitlers påtenkte monumentalbygg, såkalte «Hitler-stein», som ble liggende igjen langs stranden på Råholmen etter krigen, noen ferdigpakket i trekasser. [5] I 2009 ble det planlagt at steinen i stedet skulle bli en del av et engelsk-norsk krigsminnesmerke i Cambridge. [6]

Ny tid[rediger | rediger kilde]

Kråkerøy har tre barneskoler: Rød, Rødsmyra og Lunde. Rød barneskole ligger vest på øya, Rødsmyra lengst nord og Lunde lengst sør, og ikke langt fra Kjøkøybroa som forbinder Fredrikstad med Kjøkøy og Hvaler. Rødsmyra barneskole er den største av de tre skolene, med størst antall elever.

Øya har kun én ungdomsskole som de aller fleste ungdommer på Kråkerøy går på, Kråkerøy ungdomsskole. Videregående utdanning er mulig blant annet i Fredrikstad. Det kan også nevnes at øya har en skole for vanskeligstilte elever. Denne ligger på Langøya sørvest på Kråkerøy og heter Pynten.

Høgskolen i Østfold har to avdelinger og et akademi på Kråkerøy. En avdeling for helse- og sosialutdanninger, en for ingeniørutdanninger og et akademi for scenekunst.

Øya har to idrettsorganisasjoner: Trolldalen IF, som er den minste av klubbene, og Kråkerøy IL. Kråkerøy ILs største avdelinger er fotball og håndball. I tillegg til idrettstilbudene har øya også et skolekorps – Kråkerøy Skolekorps.

Lokalt er Kråkerøy kjent for sin skjærgårdsnatur, og muligheter for strand- og båtliv og lange turer i skog og mark. Kråkerøy er også særdeles velegnet for fine sykkelturer, både på og utenfor veien.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artikkelen Kråkerøy – sogn i Fredrikstad i snl.no[1]
  2. ^ Anders Hagen: Norges oldtid (s. 100), forlaget Cappelen, Oslo 1983, ISBN 82-02-09067-9
  3. ^ Anders Hagen: Norges oldtid (s. 100-2)
  4. ^ Andrew J.Boyle: Solskip og stjerneguder (s. 153), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008, ISBN 978-82-997845-0-4
  5. ^ Arne Dvergsdal: "Hitlers knuste drøm", Dagbladet 24.juni 2005
  6. ^ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.6829305

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

ØstfoldstubbDenne Østfoldrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.