Absolutt gehør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Absolutt gehør er evnen å kunne identifisere og gjenskape en musikktone uten noe ytre referansepunkt. Personer med evnen kan gjøre en eller flere av disse tingene:

  • Gjenkjenne og navngi en tone de hører.
  • Synge en hvilken som helst tone på kommando.
  • Bedømme hvilken toneart et (tonalt) musikkstykke går i (gitt at de har en viss grad av musikkteoretisk kunnskap).
  • Skille ut og navngi toner fra komplekse akkorder.
  • Bedømme toner fra hverdagssammenhenger, for eksempel bilhorn, motordur, vibrasjoner i metall osv.

Det forskes på om evnen i en viss grad er genetisk betinget, men mye tyder på at alle har utgangspunktet til å «lære» evnen. Barn som får musikalsk opplæring fra før de er fem år har lett for å utvikle evnen, men det blir vanskeligere jo eldre man blir – antakelig fordi man venner seg til å lytte til musikk og sine omgivelser for øvrig med et «relativt øre». En regner at 1 av ca. 10 000 har absolutt gehør. Blant autister forekommer evnen oftere. [1]

Ordet gehør er av tysk opprinnelse.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]