Carl Boberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Boberg
Født16. aug. 1859[1][2][3]Rediger på Wikidata
Mönsterås församling[4][2][3]
Død7. jan. 1940[5][3]Rediger på Wikidata (80 år)
Kalmar domkyrkoförsamling[5][2][3]
BeskjeftigelseLyriker,[6] skribent, avisredaktør,[6][7][8][9] misjonsforbundsleder,[6] politiker,[7][8][10] frikyrkoman[6]
Embete
  • Förstakammarledamot (Southern Kalmar County Constituency, 1912–1921)
  • förstakammarledamot (Kalmar County and Gotland County Constituency, 1922–1931) Rediger på Wikidata
EktefelleAnna Maria Elisabeth Persson (18831915)[11][12][2][3]
Selma Charlotta Elisabet Ydrén (1915–)[2][3]
FarNils Petter Jonsson Boberg[1][3]
MorHedvig Gustafva Persdotter[1][3]
PartiFörsta kammarens nationella parti[3][13]
NasjonalitetSverige
GravlagtMönsterås old cemetery[14]
SpråkSvensk
UtmerkelserLitteris et Artibus (1916)[2]
SjangerBibelsk salme
Signatur
Carl Bobergs signatur

Carl Gustav Boberg (født 16. august 1859 i Mönsterås i Småland i Sverige, død 7. januar 1940 i Kalmar) var en svensk salmedikter, redaktør og politiker. Han satt 20 år (1912-1931) i Riksdagen, men er kanskje best kjent for å ha skrevet salmen «O store Gud», som blant annet er med i Norsk salmebok 2013.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Mönsterås i Småland som sønn av en snekker, og jobbet en kort stund som seiler. Hennes foreldre var tømmermannen Nils Petter Jonsson Boberg og Hedvig Gustava Jonsdotter.

Frikirkelig virke[rediger | rediger kilde]

Carl Boberg studerte ved missionsskolan i Kristinehamn årene 1879-1882 og var deretter predikant i Mönsterås missionsförening 1882-1889 - del av Svenska Missionskyrkan. Han forsørget seg imidlertid først og fremst som sløydlærer. Han ble dessuten redaktør for den kristne ukeavisen Sanningsvittnet (1890-1916). Han gav ut sine egne bøker og diktverk på tidskriftets forlag, og kjøpte avisen 1894.

Han var predikant ved Florakyrkan i Stockholm 1890-1892 og Immanuelskyrkan i samme by 1892-1909.

Fra 1897 til 1902 satt han i styret i Missionskyrkan. Men han gikk av for å ikke måtte ta stilling mellom Missionsförbundets to ledere Paul Peter Waldenström og E.J. Ekman. Den sistnevnte var Bobergs gamle lærer ved Missionsskolan.[15]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Boberg satt i Riksdagen fra 1912 til 1931, innvalgt fra Allmänna valmansförbundets liste. Fra 1921 var han også statsrevisor.[15] Til forskjell fra mange av de frikirkelige lederne som var frisinnede og liberale, gikk Boberg i en mer konservativ retning.[15][16] I riksdagens presentasjonsmateriale som ble utgitt i samband med 100-årsjubileet forv kvinneligstemmerett fremholdes at Boberg argumenterte mot kvinners stemmerett. Han skal ha sagt at «kvinnor, om de valdes till riksdagsledamöter, skulle skymma sikten i möteslokalerna med sina bredbrättade hattar. Dessutom, anförde han, utgjorde de vassa hattnålarna ett vapen, varför kvinnor med hattnålar var otänkbara som parlamentariker.»[17]

Likesom mange høyrepolitikere var Boberg tydelig tyskvennlig på 1930-tallet. I en bokanmeldelse av Harry Netzells «Då brister själen ut... En biografi om Carl Boberg» diskuterer imidlertid lokalhistorikeren Jonny Nilsson om hvor nær nazismen Boberg egentlig stod. Å være tyskvennnlig var knapt noe uvanlig, konstaterer Nilsson, men mener ogå at Boberg forekommer i dagspresse med uttalelse som kan ses som at han taler forståelsesfullt om diktatur for å motstå sosialisme og konservatisme. Nilsson påstår at Boberg også hyller Paul von Hindenburg, Adolf Hitler og Franz von Papen, og at det er uklart om og i så fall når han tok avstand fra nazismen.[16]

Forfatter av dikt og salmer[rediger | rediger kilde]

Han gav ut mer enn 60 dikt, salmer og gospelsanger og samarbeidet blant annet med salmedikteren Lina Sandell.[18] Salmene hans er med i flere salmebøker, både i Sverige og andre land.

O store Gud er den mest kjente. Denne er forøvrig den eneste svenske salme som er blitt sunget inn av Elvis Presley. Sangen er en naturromantisk beskrivelse av Guds skapelse, som i hvert refreng munner ut i at sangforfatteren kjenner lyst til å rope ut at Gud er stor. Den ble skrevet etter at Boberg hadde opplevd et tordenvær ved Kalmarsund.[19]

I 1916 ble han tildelt utmerkelsen Litteris et Artibus.[15]

Boberg var gift to ganger og døde i en alder av 80 i Kalmar i 1940.

Bobergs tekster er siden 1. januar 2011 fri for publisering. For sitt politiske arbeid ble Carl Boberg utsett til ridder av Vasaorden i 1917 og av Nordstjärneorden 1923.[15]

Carl Boberg er og namnet på et Kustpilen-tog, som trafikerer Stångådalsbanan mellom Linköping og Kalmar.

Salmer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Mönsterås kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VALA/00258/C/8 (1851-1860), bildid: C0028276_00085, sida 78», side(r) 78, Nationell Arkiv Databas SE/VALA/00258/C/8, «54, Carl Gustaf, 16, 21, Husegaren Nils Pet? Jonsson... Gustafva Persdotter»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Carl G Boberg», Svensk biografisk leksikon-ID 17838[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h i Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, side(r) 264, oppført som Boberg i Stockholm senare Bistingsmåla o Kalmar, Carl G, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABgcjA, bind 2, besøkt 3. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Sveriges befolkning 1930, oppført som Boberg, Carl Gustaf, f. 1859 i Mönsterås Kalmar län, Redaktör f., sok.riksarkivet.se, besøkt 4. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b church death record, «Kalmar kyrkoarkiv, Död-och begravningsböcker, SE/VALA/00177/F/11 (1937-1942), bildid: 80004754_00104, sida 89», side(r) 89, Nationell Arkiv Databas SE/VALA/00177/F/11, «3, Jan, 7,1,, Broberg, Carl Gustaf, redaktör ....(18)59, 15/8.....»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d "Carl G Boberg"; Svenskt biografiskt lexikon; Svensk biografisk leksikon-ID: 17838.
  7. ^ a b https://runeberg.org/svriks24/0029.html; Sveriges riksdag 1924 : porträttalbum; oppført som: Carl Gustaf Boberg (N); side(r): 31; besøksdato: 28. februar 2022.
  8. ^ a b https://sok.riksarkivet.se/?postid=Folk_128320030; Sveriges befolkning 1930; oppført som: Boberg, Carl Gustaf, f. 1859 i Mönsterås Kalmar län, Redaktör f.; besøksdato: 4. april 2023.
  9. ^ https://sok.riksarkivet.se/?postid=Folk_113270121; Folketellingen 1900 i Sverige; oppført som: Boberg, Carl Gustaf, f. 1859 i Mönsterås Kalmar län, Redaktör; besøksdato: 22. november 2023.
  10. ^ Tvåkammar-riksdagen 1867–1970; besøksdato: 3. januar 2022; oppført som: Boberg i Stockholm senare Bistingsmåla o Kalmar, Carl G; side(r): 264; Svenskt porträttarkiv: sj9PGLAlnmUAAAAAABgcjA; bind: 2.
  11. ^ Folketellingen 1900 i Sverige, oppført som Boberg, Carl Gustaf, f. 1859 i Mönsterås Kalmar län, Redaktör, sok.riksarkivet.se, besøkt 22. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Swedish Census 1890, oppført som Boberg, Carl Gustaf, f. 1859 i Mönsterås Kalmar län, Redaktionsbitr, sok.riksarkivet.se, besøkt 22. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Sveriges riksdag 1924 : porträttalbum, oppført som Carl Gustaf Boberg (N), runeberg.org, side(r) 31, besøkt 28. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Mönsterås gamla kyrkogård Mönsterås församling, Växjö stift, Kalmar län», undertittel Kulturhistorisk inventering av kyrkogårdar/begravningsplatser i Växjö stift 2006, besøkt 21. november 2023, «Av de mersärpräglade kan dock nämnas vården över familjen Boberg som består av en ängel i marmorpå en sockel av granit. Carl Boberg föddes 1859 i Mönsterås. Han var verksam somslöjdlärare, predikant och riksdagsman.»[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c d e B.N. Söderberg: Carl G Boberg, 12. mars 2021, Svenskt Biografiskt Lexikon, Band 5, Riksarkivet, 1925
  16. ^ a b Jonny Nilsson: Välskriven bok om Carl Boberg griper tag och väcker frågor, 9. november 2010, lest 12. mars 2021, Mönsteråsbloggen.
  17. ^ En otäck gammal hattfuling, lest 12. mars 2021, Demokrati100.se Om vägen till allmän och lika rösträtt, Sveriges riksdag
  18. ^ Forrest Mason McCann (1997), Hymns & History: An Annotated Survey of Sources (Abilene, Texas: ACU Press Arkivert 12. januar 2008 hos Wayback Machine.), ISBN 0-89112-058-0 , pp. 224-225, 360, 584.
  19. ^ O store Gud[død lenke], lest 12. mars 2021, Institutet för språk och folkminnen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]