Carl-Gustav Esseen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Carl-Gustav Esseen (født 18. september 1918, død 10. november 2001) var en svensk matematiker. Hans spesialfelt var sannsynlighetsteori.

Carl-Gustav Esseen gikk på skole i Linköping. Fra 1936 studerte han matematikk, astronomi, fysikk og kjemi ved Uppsala Universitet, i tillegg til at han jobbet på universitetet som vitenskapelig assistent. Inspirert av arbeidene til Harald Cramér og Arne Beurling studerte han sentralgrenseteoremet og undersøkte hvor god tilnærmelsen til normalfordelingen er. I tilfellet for uavhengige og identisk fordelte variabler klarte han å bestemme den beste nøyaktigheten. Dette resultatet, som han beviste uavhengig av Andrew C. Berry, er i dag kjent som Berry–Esseens teorem.

I 1944 avla Esseen doktorgraden med en avhandling om fourieranalyse av fordelingsfunksjoner. I 1949 ble han professor for anvendt matematikkKungliga Tekniska högskolan i Stockholm. I 1962 ble han professor for matematisk statistikk og i 1967 den første lederen for lærestolen i matematisk statistikk på Uppsala universitet. I 1984 ble han emeritert.

Selv om Esseen i de fleste av arbeidene sine beskjeftiget seg med sentralgrenseteoremet og beslektede emner, ga han også viktige bidrag på andre felt. Noen av skriftene hans hadde innflytelse på industrielle anvendelser, som for eksempel hans undersøkelser i styringsteknologi i telekommunikasjon. Etter at han emeriterte, beskjeftiget han seg med emner i tallteori, spesielt faktorisering, som har betydning for kryptologi.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • 1963 ble han medlem av Kungliga ingenjörsvetenskapsakademien.
  • Festskrift: Allan Gut, Lars Holst (Hrsg.): Probability and mathematical statistics. Essays in honour of Carl-Gustav Esseen. Festskrift til Carl-Gustav Esseens 65. fødselsdag. Academic Press, New York 1983.

Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]

  • On the Liapounoff Limit of error in the thoery of probability. I: Arkiv för Mathematik, Astronomi och Fysik. Stockholm 1942.
  • Determination of the maximum deviation from the Gaussian law. Almqvist & Wiksell, Stockholm 1943.
  • Fourier analysis of distribution functions. A mathematical study of the Laplace-Gaussian law. Doktorgradsavhandling. In: Acta mathematica. 77, 1944.
  • On Mean Central Limit Theorems. Elander, Göteborg 1958.
  • Bounds for the absolute third moment. I: Scandinavian Journal of Statistics Band 2. Blackwell, Oxford 1975, ISSN 0303-6898, S. 149–152.
  • med Svante Janson: On moment conditions for normed sums of independent variables and Martingale differences. Uppsala 1983.
  • A stochastic model for primitive roots. Uppsala 1991.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]