Arne Beurling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arne Beurling
FødtArne Carl-August Beurling
3. feb. 1905[1][2]Rediger på Wikidata
Göteborg
Død20. nov. 1986[1][2]Rediger på Wikidata (81 år)
Princeton[3]
BeskjeftigelseMatematiker, kryptograf, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet (19241933)[3]
Doktorgrads-
veileder
Anders Wiman[4]
NasjonalitetSverige
GravlagtNorra begravningsplatsen (1987)[5]
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
American Academy of Arts and Sciences
Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund
Finska Vetenskaps-Societeten
UtmerkelserRiddare av 1. klass av Nordstjärneorden[6]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Ridder av Vasaordenen[6]
ArbeidsstedUppsala universitet (19321954)[3]
Institute for Advanced Study (19541973)[3]
FagfeltKryptografi[7]
Doktorgrads-
studenter
9 oppføringer
Lennart Carleson (1950)[8]
Göran Borg (1945)[8]
Yngve Domar (1956)[8]
Carl-Gustav Esseen (1944)[8]
Sonja Lyttkens (1956)[8]
Tord Hall (1950)[8]
Arne Broman (1947)[8]
Bo Kjellberg (1948)[8]
Bertil Nyman (1950)[8]
Kjent forBeurling-algebra
Beurlings zeta-funksjon
Beurling–Lax' teorem

Arne Carl-August Beurling (født 3. februar 1905, død 20. november 1986) var en svensk matematiker.[9]

Beurling var professor i matematikk ved universitetet i Uppsala (1937–1954) og senere ved Institute for Advanced Study i Princeton, USA.

Under andre verdenskrig, sommeren 1940, greide Beurling å knekke tyskernes krypteringsmaskin Geheimschreiber. Tyskland brukt svenske teleledningar for med fjernskriver å kunne nå sine styrker i Norge. Det svenske forsvaret utnyttet muligheten og forsøkte å lytte på hemmelig trafikk. Gjennom Beurlings prestasjon hadde svenske myndigheter forhåndskunnskap om mange viktige hendelser under krigen:

  • operasjon Barbarossa, Tysklands angrep på Sovjetunionen.
  • «Tirpitz» som sammen med krysseren Admiral Scheer med flere stridsfartøy passerte utenfor Söderarm.
  • at tyske SS-tropper reiste fra Norge med båt for å gå i land ved Vasa.[1]
  • at Tyskland ville spørre Sverige om å få sende soldater med svensk jernbane.

I juni 1942 mistenkte Tyskland at Sverige leste meldingene mellom Norge og Tyskland, og trafikken ble endret eller opphørte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Svenskagravar.se, «Beurling, ARNE KARL A.», besøkt 15. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ https://books.google.cat/books?id=n5RFilaXbC4C.
  8. ^ a b c d e f g h i Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. mars 2016. Besøkt 18. februar 2016.