Britt Karin Larsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Britt Karin Larsen
Født16. apr. 1945[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkribent, barnebokforfatter, lyriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Utmerkelser

Britt Karin Larsen (født 16. april 1945) er en norsk lyriker og forfatter. Larsen debuterte som lyriker i 1978 med 5mg blues og andre dikt. Hennes romandebut I ly for regnet fikk 1. pris i Tidens romankonkurranse 1990. Larsen har en stor produksjon av diktsamlinger og romaner bak seg. Hun er særlig kjent for sine romansykluser om taterfolket i Norge og om livet på Finnskogen, som har som fellestrekk at forfatteren har gjort omfattende studier av de to minoritetskulturene for å kunne skape et levende bakteppe for handlingen i bøkene.

Tater-trilogien[rediger | rediger kilde]

Larsen fikk et litterært gjennombrudd med sin roman-trilogi om taterne, De som ser etter tegn (1997), De usynliges by (1998) og Sangen om løpende hester (1999). Trilogien er blitt kalt et litterært monument over romanifolket i Norge. Larsen ble belønnet med Norsk PENs ytringsfrihetspris, Ossietzky-prisen, i 2000.

Allerede i sakprosaboken Engang var vi som vinden, som ble utgitt i 1991, hadde Larsen skrevet om taterfolkets historie og erfaringer som norsk minoritet. Bokens undertittel Samtaler med en norsk minoritet viser til at boken ble til ved at Larsen intervjuet et stort antall norske rom om deres egen og deres slekts opplevelser, og om muntlige overleveringer om taternes historie.[2]

Finnskogen-romanene[rediger | rediger kilde]

I 2009 ga Larsen ut den første romanen i en syklus som etter hvert skulle omfatte sju romaner om skogfinnenes levesett og erfaringer. Den første boken, Det vokser et tre i Mostamägg, ble nominert til P2-lytternes romanpris for 2009. De neste bindene i syklusen er Himmelbjørnens skog (2010), Som steinen skinner (2011), Før snøen kommer (2012), Det synger i lauvet (2013), Slik treet faller (2013), og Kaldere mot natten (2015).

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1978: 5 mg blues og andre diktdikt
  • 1981: Kniven skal du ta vare på – dikt
  • 1983: Før stengetid – dikt
  • 1986: Hvorfor venter vi her? – dikt
  • 1989: Du er likevel til. Brev til et barn som ikke ble født – prosatekster
  • 1990: Ingenting er helt som førbarnebok
  • 1990: I ly for regnetroman
  • 1991: Ørkenhagen – dikt
  • 1991: Engang var vi som vinden : Samtaler med en norsk minoritet – sakprosa (Etterord av Bjørn Westlie)
  • 1991: Det nye havet – barnebok (Illustrert av Torill Marø Henrichsen)
  • 1992: Alexanders hemmelighet – barnebok
  • 1993: Ormens øye – roman
  • 1994: Reise om høsten – roman
  • 1995: Som snøen faller – roman
  • 1996: Munnen i gresset – roman
  • Tater-trilogien:
    • 1997: De som ser etter tegn – roman
    • 1998: De usynliges by – roman
    • 1999: Sangen om løpende hester – roman
  • 2000: Å finne en skog – dikt
  • 2001: Vesle-Hjalmar og kilden – barnebok (Medforfatter Liv Borge. Illustrert av Torill Marø Henrichsen)
  • 2001: Et annet folk – dokumentar
  • 2001: Duggpunkt ved daggry – roman
  • 2002: Det kan komme fine dager – roman
  • 2003: Fortellinger om kjærlighet – roman
  • 2004: Som kjærlighet, nesten. En bok om alkohol – sakprosa (Medforfatter Tor Georg Danielsen)
  • 2007: Den humpete veien til førerkortet – dokumentar
  • 2009: Vesle- Hjalmar og vinterslottet – barnebok sammen med Liv Andersen (2009)
  • Finnskogen-syklusen:
    • 2009: Det vokser et tre i Mostamägg – roman
    • 2010: Himmelbjørnens skog – roman
    • 2011: Som steinen skinner – roman
    • 2012: Før snøen kommer – roman
    • 2013: Det synger i lauvet – roman
    • 2013: Slik treet faller – roman
    • 2015: Kaldere mot natten – roman
  • 2011: Den lykkelige vandreboka – dokumentar
  • 2017: Av lys er du kommet – roman, Cappelen Damm[3]
  • 2019: Berøringen – roman, Cappelen Damm (ISBN 9788202621575)
  • 2020: Fuglene tar ikke telefonen – noveller, Cappelen Damm (ISBN 9788202679644)
  • 2021: Kanskje kommer tante Brit – dokumentar, eget forlag[4]
  • 2021: Som hunder om natta – roman, Cappelen Damm (ISBN 9788202730505)

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Britt_Karin_Larsen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Britt Karin Larsen om et prøvet folk.». Glåmdalen. Kongsvinger. 12. november 1991. 
  3. ^ Av lys er du kommet. Cappelen Damm, besøkt 9. mai 2017
  4. ^ «Britt Karin Larsen "Kanske kommer tante Brit"». Kleppanrova (blogg). 14. november 2021. Besøkt 5. februar 2022. «En bok forlagene ikke ville gi ut, så hun har selv gitt den ut. Ganske så spesielt gjort av en forfatter som har fått masse priser og ble hedret av Hedmark forfatterforening seinest i fjor osv. Dette er en sann historie om Brit, fra Oppsal. Skrivejenta fra Solør, var 10 år eldre enn Brit og er forfatteren selv, som var gift med broren til Brit. | Kanskje denne boka ble litt for ærlig for forlagene? | Dette er en bok om rus, og rusproblematikk. Vi blir kjent med Brit som vokste opp som et av tre barn på Oppsal, en drabantby i Oslo. Hun hadde en far som var periodedranker, han var en hyggelig fin, snill mann når han var edru, men voldsom, oppfarende og vill når han var full, han var periodedranker.» 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Sissel Lie, Steinar Løding og
Tor Fretheim
Vinner av Gyldendals legat
delt med Thorvald Steen

Neste mottaker:
Kjersti Scheen og
Bjørn Aamodt
Forrige mottaker:
Wera Sæther
Vinner av Ossietzky-prisen
Neste mottaker:
Sigmund Strømme
Forrige mottaker:
Toril Brekke
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris
Neste mottaker:
Olav Angell
Forrige mottaker:
Eldrid Lunden
Vinner av Amalie Skram-prisen
Neste mottaker:
Hanne Ørstavik
Forrige mottaker:
Karin Moe
delt med Torgeir Rebolledo Pedersen
Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Torild Wardenær

Neste mottaker:
Kjersti Annesdatter Skomsvold
delt med Ole Robert Sunde