Bretislav I av Böhmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bretislav bortfører sin fremtidige kone Judith av Schweinfurt fra kloster
Fra Dalimil-krønikeren.

Bretislav I (død 10. januar 1055), kalt den böhmerske Akilles, var hertug av Böhmen fra 1035.

Bretislav var sønn av hertug Oldrich og hans kone Božena. I 1019 bortførte han sin fremtidige kone Judith av Schweinfurt, datter av margreven Henrik av Nordgau.

I 1029, mens faren fortsatt var i live gjenerobret han Mähren fra Polen. I 1031 invaderte han Ungarn for å hindre at landet ekspanderte under kong Stefan. I 1034 hjalp han faren med å ta tilbake makten fra sin bror Jaromir.

I 1035 støttet han keiser Konrad II i hans krig i Lausitz. I 1039 invaderte han Polen, der han erobret Poznan og plyndret Gniezno, der han tok relikviene etter den hellige Adalbert av Praha. Han erobret også deler av Schlesien inkludert Wrocław. I 1040 invaderte kong Henrik III Böhmen men måtte trekke seg tilbake etter å ha tapt slaget ved Brudek. Året etter invaderte imidlertid Henrik igjen og beleiret Bretislav i Praha. Bretislav ble tvunget til å gi opp alle sine erobringer bortsett fra Mähren.

I 1047 meklet Henrik, som nå var keiser fram en fred mellom Bretislav og polakkene. I 1054 utstedte Bretislav en lov om at Böhmen og Mähren skulle gå i arv til det eldste medlemmet av Přemyslid-dynastiet, men at yngre medlemmer skulle styre Mähren som underordnede hertuger.

Bretislav døde i Chrudim i 1055 mens han planla en ny invasjon av Ungarn. Han ble etterfulgt av sønnen Spytihnev II. Mähren ble delt mellom hans yngre sønner; Vratislav fikk Olomouc, Konrad fikk Znojmo og Otto fikk Brno. Den yngste sønnen Jaromir ble biskop av Praha.

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk