Den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning
Den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning (IUA) ble etablert for å ivareta forurensning både fra olje og andre kjemikalier og dekker sjø, land og vassdrag. Det er en landsdekkende beredskap som bygget på de 52 etablerte oljevernutvalgene.
Den kommunale beredskapen er organisert i 34 beredskapsregioner som dekker alle landets kommuner. Hver region ledes av et interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA). I utvalget sitter vanligvis havnesjef, brannsjef, politimester, fylkesmannens miljøvernavdeling og representant fra beredskapspliktig industri. Utvalget er ansvarlig for driften av beredskapen og vil også lede aksjoner mot akutt forurensning innen regionen.
IUA disponerer lettere beredskaps- og saneringsutstyr, og kan rekvirere beredskapspersonell fra lokale etater og bedrifter. Kommunene har ikke etablert en stående beredskap utover den som følger av de enkelte kommunenes brannordning. I hver region har SFT, i samråd med DBE, utpekt en vertskommune. Vertskommunen har en meget sentral plass i beredskapen, både administrativt og operativt og det ble lagt stor vekt på at de rette kommuner ble utpekt.
SFT krever å få fremlagt kommunal beredskapsplan til godkjenning. Alle beredskapsregionene har i dag godkjent beredskapsplan. Beredskapsplanen beskriver blant annet organisasjonen, dens ansvar og oppgaver. Etablering av beredskap mot akutt forurensning medførte i varierende grad investeringer i nytt utstyr for landets kommuner. Spesielt var innsatsutstyr for andre kjemikalier enn olje mangelvare.
Noe av utstyret er plassert i de enkelte kommuner, men med hoveddepot og størst ressurstilgang hos vertskommunen. Svært mange kommuner manglet også den nødvendige kompetanse innen kjemikalievern slik at et eget kurstilbud ble utviklet og gjennomført ved SFT i Horten fra 1992. Tilsvarende tilbud er gitt ved Norges brannskole fra 1998.
[rediger] Kilde
- JD – NOU 2001: 31
