Bombardier Regina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bombardier Regina
Bombardier Regina
Regina
Informasjon
Type Elektrisk motorvogn
Litra X50 + X51 + X52 + X53 + X54
Produsent Bombardier
Byggeår 2000 -
Antall bygget ca 70 (2007) stk
Passasjerer 165-294 totalt
Spesifikasjoner
Akselrekkefølge Tovognsett: Bo' 2' 2' 2' Bo'
Trevognsett: Bo'Bo'+2'2'+Bo'Bo'
Drivhjuldiameter 840 (nytt) mm
Lengde Tovognsett: 84 200
Trevognsett: 80 500
Firevognsett: 107 100 mm
Totalvekt Tovognsett: 120
Trevognsett: 165 tonn
Toppfart 180-200 km/t

Regina er et svenskkonstruert, elektrisk drevet motorvognstog som Bombardier (tidligere Kalmar Verkstad) satte i produksjon i 2000. Det finnes ulike varianter med betegnelsene X50, X51, X52, X53 og X54.

Teknisk sett har Regina-togene store likheter med Öresundståg, ettersom de kommer fra samme leverandør. Allikevel er fronten og karosseriets bredde forskjellig. På Regina er karosseriet 480 mm bredere og gir dermed akseptabel setebredde for regionaltog selv med fem seter i bredden. Fordelen med bredere togsett istedenfor dobbeltdekkere er at passasjerene slipper trapper (noe som ville kreve lengre tid ved stasjonsopphold).

Toget har elektrisk moter, med tilbakeføring av energi til kontaktledningen via regenerativ motorbrems (motorene arbeider som generatorer). Den maksimale hastigheten er 180 eller 200 km/t avhengig av versjon. Til tross for den høye hastigheten er toget relativt stille. Toget leveres normalt med to eller tre vogner, selv om det er konstruert for maksimalt 11 vogner. Inntil tre togsett kan kobles sammen. Karosseriet er i hovedsak produsert i rustfritt stål. Døråpningene er brede for å sikre rask av- og påstigning. Toget har klimaanlegg og strømuttak ved alle sitteplasser.

Motorboggiene i Regina-toget har en akselavstand på 2 700 mm og boggieavstand (sentrum) på 19 000 mm. Hver enkelt drivmotor har en effekt på 265 kW og toget er utstyrt med tre ulike bremsetyper: tilbakeførende elbrems, skivebrems og magnetbrems. Den maksimale aksellasten er 18,5 tonn.

Historie[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1990-tallet ble det offentliggjort en studie laget av den statlige Tekniska högskolan i Stockholm, sammen med, Kalmar Verkstad (Statens Järnvägar deltok også). Formålet med studien var å utrede om et bredere vognskrog eller dobbeltdekker var best egnet til å øke passasjerkapasiteten utfra et økonomisk synspunkt. KVAB bygde en modell i fullskala som viste at det var teknisk mulig å innføre fem seter i bredden (muligheten for seks seter ble også diskutert) dersom en 3 450 mm bred vogn ble valgt. (X 2000 er til sammenligning 3 050 mm bred). 3 450 mm fikk ikke plass innenfor den gamle svenske vognprofilen med en maksimal bredde på 3 400 mm – men det viste seg mulig å «tøye grensene» noe. Eldre svenske lokaltog av typen X10 hadde allerede fem seter i bredden, men dette ble ansett for som trangt for regiontog (bredde 3 080 mm).

For sammenlignings skyld har en Boeing 737 med 6 seter i bredden en gulvbredde på 3 250 mm, det vil si omtrent det samme som Regina.

Regina er til en viss grad handikapptilpasset siden enkelte vogner har en lavgulvsdel og en heis innenfor døren som kan løfte rullestoler til det høyere golvnivå i resten av toget.

Regina ble opprinnelig utviklet for regiontogstrafikk, men brukes også som lokaltog for Upptåget og også delvis for Pågatåg. For den stasjonstette og intensive Stockholms-trafikken viste imidlertid Regina-toget seg å ha for dårlige akselerasjonsegenskaper.

Tre av fire boggier i tovognssvarianten er motorisert. For å oppnå raskere akselerasjon er det mulig å få samtlige boggier motorisert.

Drivmotortypen en en trefaset asynkronmotor som reguleres med den siste generasjonen av IGBT-halvledere.

Togets egenskaper[rediger | rediger kilde]

Interiør i et Regina-tog som tilhører Västtrafik

Regina finnes i fem ulike versjoner med hver sin benevnelse:

  • X50 Kun 2. klasse. Makshastighet 200 km/t.
  • X51 1. og 2. klasse, i enkelte togsett angis alle plasser som 2. klasse. Makshastighet 180 km/t.
  • X52 1. og 2. klasse. Makshastighet 200 km/t.
  • X53 Kun 2. klasse. Makshastighet 180 km/t.
  • X54 Tidligere X50. Alle plasser angis som 2. klasse. Makshastighet 200 km/t.
  • Benevnelsene X52-2 og X53-2 for tog med to vogner, og X52-3 og X53-3 for tre vogner eksisterer også.

Produsenten har markedsført togene ikke bare som lokal- og regiontog, men også som fjerntog ("Intercity").

Modell Operatørland Antal sittpl. [pl] Toglengde [mm] Nettovekt [t] Togtype Antall vognar [st] Maks. kont. eff. [MW] Kontaktledn sp [kV] Drivmotor Karrosseribredde [mm] Sth [km/t] År
Regina Sverige --- 53 900 120 motorvognstog 2 (1,59) 15 asynkron 3 450 --- 2000
Regina Sverige --- 80 500 1 650 motorvognstog 3 (2,12) 15 asynkron 3 450 --- ---
Regina Sverige --- 107 100 --- motorvognstog 4 --- 15 asynkron 3 450 --- ---
"Alfa"/X55 Sverige 240 107 100 --- motorvognstog 4 3,18 15 asynkron 3 450 200 (250) 2010
CRH1A Kina 670 213 500 --- motorvognstog 8 (5,3) 25 asynkron 3 228 220 2007
CRH1B Kina 1 299 426 300 --- motorvognstog 16 (11,0) 25 asynkron 3 228 --- 2007
CRH1E Kina 618 429 000 --- motorvognstog 16 (11,0) 25 asynkron 3 228 --- 2007
Grönatåget Sverige (eksperimenttog) 53 900  ? motorvognstog 2 --- 15 asynkron --- 300 ---

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Reginatogene kjøres i dag både på korte (lokal-/pendlertog) og på mellomlange (regiontog) strekninger, blant annet av SJ, Tåg i Bergslagen, Västtrafik, Veolia Transport og UL. Regina er utviklet for svenske forhold og går i all hovedsak på svenske linjer, men også den internasjonale linjen KarlstadOslo trafikkeres av Reginatog. Norges jernbaner har samme kontaktledningsspenning (15 kV 16 2/3 Hz), samme signalsikkerhetsystem (andre optiske signaler) og ellers lignende regler som i Sverige.

Hastighetsrekorder[rediger | rediger kilde]

26. juli 2006 kom et ombygget Reginatog under en test opp i 281 km/t på rettstrekningen mellom Skövde og TörebodaVästgötaslätten. Dermed ble den gamle svenske hastighetsrekorden på 276 km/t, satt av et X 2000-tog forbedret. 18. juli 2007 ble rekorden igjen forbedret på samme strekning, nå med 282 km/t som målt hastighet.[1] 23. juli 2008 ble rekorden slått enda en gang. På strekningen Regumatorp -Töreboda lykkes man med å komme opp i 295 km/t.[2] Den siste rekorden ble satt 14. september 2008Västra stambanan nord for Skövde da hastigheten kom opp i hele 303 km/th.[3] Spesialversjonen har ingen kjent egen betegnelse. Det har også fraktet vanlige passasjerer, blant annet i Tåg i Bergslagen-nettet, riktignok da kun i vanlige hastigheter. Formålet med testene er å utvikle et nytt svensk høyhastighetstog, Gröna tåget. Nye motorer, boggier, strømavtagere, samt ett nytt bremsesystem testes. Det nye hurtigtoget er planlagt å bli tatt i bruk i 2015, når deler av strekningen StockholmMalmö skal vare klar for hastigheter opp til 250 km/t.

Regina Intercity[rediger | rediger kilde]

Det statlige SJ bestilte i mai 2008 20 stk Regina-tog bestående av fire permanent sammenkoblede vogner.[4] De nye togsettene vil bli innredet for fjerntogstrafikk med fire seter i bredden og kafévogn. De nye togene skal i første omgang erstatte X2000-togene på eksempelvis strekningene Karlstad–Stockholm og Falun–Stockholm.[5] På denne måten frigjøres en del X2000-tog som skal settes i trafikk på linjene Göteborg–Stockholm, Sundsvall–Stockholm og Malmö–Stockholm.

De nye togene kalles for Regina Intercity av produsenten og internt hos SJ kalles de for Alfa. Formelt kommer de til å hete X55.[6]

Karosseri, boggier og elutstyr baseres på tidligere versjoner, mens innredning og fargesetting skal ligne X2000 i størst mulig grad.

Togene vil bli omtrent 107 meter lange og ha plass til 245 passasjerer, hvorav 64 i første klasse. Togene får gå i maks 200 km/t, men skal være mulig å oppgradere til høyere hastigheter.

Tog til Kina[rediger | rediger kilde]

Bombardier har solgt tog til Kina, som utseendemessig ligner Regina. De er cirka 200 millimeter smalere en den svenske varianten. Togene har åtte vogner og 670 sitteplasser (med fem seter i bredden).

Upptåget i Upplands Väsby.
Reginatog på Gävle Centralstation

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]