Blondel de Nesle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Blondel de Nesle – enten Jean I av Nesle (ca. 1155 – 1202) eller hans sønn Jean II av Nesle (død 1241) – var en fransk trouvère, en form for trubadur/visesanger i middelalderen.

Navnet «Blondel de Nesle» er knyttet til 24 eller 25 verker. Han ble identifisert i 1942 av Holger Dyggve som Jean II av Nesle (i nærheten av Amiens), med tilnavnet «Blondel» for sitt lange blonde hår. Han giftet seg på omtrent samme tid som hans far døde i 1202, og det samme året dro han med det fjerde korstoget. Han kjempet senere også i Albigenserkorstoget. I 1994 foreslo derimot Yvan Lepage at poeten isteden kan ha vært Jean I, far til Jean II, som var herre av Nesle fra 1180 til 1202. Denne Jean deltok i det tredje korstog, noe som således kan forklare den påfølgende legende som knytter ham til Rikard Løvehjerte, konge av England.

Om verkene er korrekt identifisert og datert hadde han en betydelig innflytelse på sine europeiske samtidige som tok bruk mange av hans melodier. Eksempelvis er melodien til «L'amours dont sui espris» benyttet i Carmina Burana for sangen «Procurans Odium». Hans verker er ganske konvensjonelle, og flere av dem er blitt innspilt i moderne tid.

Legenden[rediger | rediger kilde]

Rundt 1260 var Blondels navn blitt knyttet til en legende i den meget fiktive Récits d'un Ménestrel de Reims som hevdet at etter at Rikard I av England var blitt tatt til fange og holdt fengslet i Østerrike i 1192, ble han funnet av trubaduren Blondel som han så fra sitt vindu og han sang et vers fra en sang som de begge kjente. I senere versjoner av fortellingen er den blitt utvidet til at Blondel gikk fra festning til festning og sang en bestemt sang som kun han og kongen kjente, og at den fengslede kongen svarte med det andre verset, og således identifiserte hvor han ble holdt fanget. Deretter skal Blondel enten å hjulpet til med kongens flukt eller rapportert om hans plassering til hans venner. Blondel fant til slutt Rikard Løvehjerte ved Dürnstein. De historiske kjensgjerninger er at kongens oppholdssted i fangenskapet ikke var hemmelig og at han fikk besøk fra England flere ganger.

«Blondel» er et vanlig etternavn på kanaløya Guernsey. Det er nedtegnet at kong Rikard I ga et len på øya til en vasall ved navn Blondel, men det er fortsatt usikkert om det har noen tilknytning til legenden, eller om legenden har noen forbindelse med den kjente trouvère.

Moderne versjoner[rediger | rediger kilde]

Legenden om Blondel fikk ikke stor popularitet i middelalderen, men ble tatt opp igjen på slutten av 1700-tallet. Det var grunnlaget til André Ernest Modeste Grétrys opera Richard Coeur-de-lion (1784). I 1822 benyttet poeten Eleanor Anne Porden legenden i sitt episk dikt Cœur De Lion. I hennes versjon er Blondel i virkeligheten Rikards hustru Berengaria av Navarra i forkledning.

Gjennom hele 1800-tallet ble legenden et nøkkelelement i mytologien som omga Rikard Løvehjerte. Senere på 1900-tallet plasserte en del forfattere som eksempelvis Norah Lofts i The Lute Player (1951), en homoseksuell fortolkning på Blondels antatte forhold til kongen.

Det engelske akustiske bandet fra tidlig på 1970-tallet, Amazing Blondel, var kalt opp etter den franske sangeren fra middelalderen.

Blondel opptrer som en av hovedpersonene i den fiktive romanen Overtime av den engelske forfatteren Tom Holt med handling fra korstoget.

Legenden inspirerte også en musikal i 1983, Blondel, skrevet av Stephen Oliver og Tim Rice. Stykket, en komisk opera, er plassert under det tredje korstog. Blondel er portrettert som en frustrert musiker og dikter som søker berømmelse som utøver, selv når han søker etter sin fengslede monark. Rice samarbeidet med regissør Patrick Wilde for en nyoppsettelse av stykket i 2006 for Pleasance Theatre i London (se ekstern lenke).

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Paris, Louis (red.): La Chronique De Rains (Récits d'un ménestrel de Reims), 1837, tilgjengelig ved Gallica.
  • Boyle, David: Blondel's Song, 2005, ISBN 0-670-91486-X (et forsøk på å bevise legenden)
  • Dyggve, Holger Petersen: Trouvères Et Protecteurs Des Trouvères Dans Les Cours Seigneuriales De France, 1942.
  • Gillingham, John: Richard Coeur De Lion: Kingship, Chivalry And War In The Twelfth Century, 1994, ISBN 1-85285-084-1
  • Lepage, Yvan G.: Blondel De Nesle. L'Œuvre Lyrique, 1994.
  • Nelson, Janet L. (red.): Richard Coeur De Lion An History And Myth, 1992, ISBN 0-9513085-6-4
  • Rosenberg, Samuel N. & Tischler, Hans (red.): Chanter M’Estuet: Songs Of The Trouvères, 1981, ISBN 0-571-10042-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]