Blomsterbunn

Blomstens stilling i forhold til fruktknuten: I undersittende (hypogyn) II omkringsittende (perigyn) III oversittende (epigyn). a støvbærer (androecium) g fruktblad (gynoecium) p kronblad (petal) s begerblad (sepal) r blomsterbunn (receptaculum). Festepunktet er der a, p, og s møtes.

Blomsterbunn (botanisk latin, receptaculum) er navnet på skuddaksen hvor blomsterdelene sitter hos Angiospermene. Blomsterbunnen er ofte forkortet og fortykket eller avflatet, slik at beger, krone, støvdragere og pistill (fruktanlegg) (i denne rekkefølge) sitter som skruer eller kranser utenfra og inn mot blomstens sentrum. Blomsterbunnens vev inngår i fruktknutens vegg hos alle planter med overstittende blomster. Hos enkelte arter – spesielt rosefamilien – er blomsterbunnen krukkeformet med fruktknuten sittende i bunnen og begerblad, kronblad og støvdragere på begerets kant, Hos jordbær svulmer blomsterbunnen kraftig opp og blir til kjøttet med enkeltfruktene (nøttene) sittende spredt på overflaten.

Denne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .

Se også

• Begerblad
• Kronblad
• Pistill