Fruktknute

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lengdesnitt av hunnblomst av squash, som viser pistill (=fruktknute+griffel+arr), frøemner, og kronblader

I dekkfrøede planter utgjør fruktknuten eller fruktemnet [engelsk: ovary] en del av fruktbladene - plantens kvinnelige forplantningsorgan (gynoecium), nærmere bestemt den innerste delen av støvveien (pistillen), og inneholder én eller flere frøemner (ovuler), som utvikles til frø etter befruktning. Kronbladene og begerbladene kan være festet over, under eller omkring fruktknuten. Pistillen kan bestå ev én karpell eller flere sammenvokste karpeller, og følgelig kan fruktknuten inneholde deler av én karpell eller deler av flere sammenvokste karpeller. I dette bildet av en zucchini, er kronbladene og begerbladene festet over fruktknuten, og en slik blomst sies å være oversittende (epigyn). De ytterste delen av støvveien, over fruktknuten, er griffel og arr, der pollen tas imot og spirer for så å vokse ned gjennom griffelen til fruktknuten hvoretter hvert enkelt pollenkorn vokser inn i ett enkelt frøemne. Noen vindpollinerte (vindbestøvede) blomster har svært reduserte og modifiserte fruktknuter.

Frukt[rediger | rediger kilde]

En frukt er de(n) modnede fruktknuten(e) — sammen med frø — fra én eller flere blomster. Frukten beskytter og sprer (befruktede) frø, som inneholder plantens embryo. Hos mange arter har frukten islett av eller er omgitt av annet vev.

Blomstens stilling i forhold til fruktknuten: I undersittende (hypogyn) II omkringsittende (perigyn) III oversittende (epigyn). a støvbærer (androecium) g fruktblad (gynoecium) p kronblad (petal) s begerblad (sepal) r blomsterbunn (receptaculum). Festepunktet er der a, p, og s møtes.


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]