Blåmann

Denne artikkelen er om boka Blåmann. For informasjon om fjellet i Troms, se Store Blåmann.

Blåmann er en roman av Jens Bjørneboe, utgitt i 1959. Denne boken er ikke like samfunnskritisk og utdypende som mange andre av Bjørneboes bøker (som f.eks. Jonas). Den kritiserer derimot samfunnets krav til mennesker vist gjennom familiemedlemmenes skjebner. Samtidig skildrer han hva det kan innebære å være en kunstnernatur dersom omgivelsene ikke er klar over det.

Tidlig handling i boken

Boken starter med en oppsummering om familie og slekten Tangstad som bor på kysten i Norge. Familien har gått igjennom selvmordsepisoder, depresjoner, alkoholisme osv. Hovedpersonen i boken heter Sem Tangstad han blir kalt Blåmann fordi han ble malt på ryggen av elever fra skolen han går på. Hans far begikk selvmord, men moren hans lever og han har to tanter som heter Ester og Ruth. Disse damene er fokusert på medisiner og sykdomm og går ut fra at de selv er angrepet av allverdens slags bakterier og plager. Ene tanten er totalt opphengt i renslighet og vasker alt hun ser hvis hun får anledning til det.

Sem er en lite begavet på skolen, og også lite sosial og populær der han bor. Det eneste han kan gjøre, er å lage nøyaktige små tegninger av steder og personer, men verken han eller andre synes det er noe særs. Han får bare to venner på stedet der han bor, først når han har kommet opp i tenårene, de er like eksentriske som han selv. Sem finner en bok etter den avdøde onkelen sin, der han har laget tegninger av kunstverk fra hele Europas museer, Sem fatter stor interesse og starter å etterligne de store mesterne selv. Han møter senere en maler som sender brev til Oslo for å sikre ham plass på en kunstskole. Gjennom maleren får han en innføring i Goethes fargelære som spiller en viktig rolle i et antroposofisk kunstsyn.

Sen handling i boken

Sem ankommer Oslo, og han føler seg virkelig levende for første gang i livet. Han bruker hele tre dager før han oppsøker skolen. Allerede i den første timen imponerer han klassen og læreren i sine ferdigheter i kulltegning. Han gifter seg etterhvert og får en sønn. Han er i desperat pengenød hele tiden (han nekter å stille ut bildene sine enda) og blir overlykkelig når han får høre at en millionær ønsker at han skal tegne et portrett av hans kone. Han får 2000 kr for arbeidet. Dette resulterer i en over ukelang rangel på byen sammen med sine to gamle venner fra hjemstedet. Den ene av vennene hans dør av en sykdom han har hatt lenge. Han kommer tilslutt hjem igjen, og gjør seg klar til å stille ut bildene sine.