Binky Brown Meets the Holy Virgin Mary

Binky Brown Meets the Holy Virgin Mary («Binky Brown møter jomfru Maria») er en innovativ, selvbiografisk tegneserie fra 1972, skrevet og tegnet av Justin Green. Heftet, som er på knappe 40 sider, er blitt betraktet som en forløper til de senere tegneserieromaner. Heftet hadde betydelig påvirkning på Greens samtidige og senere tegneseriekollegaer i å utforske sine egne personlige liv i tegneserieform; med pinlig og tildels skammelig ærlighet. Art Spiegelman uttrykte seg så kategorisk at uten Binky Brown ville hans egen banebrytende serieroman Maus ikke ha vært mulig. Som tegneseriesjanger åpnet den døren for blant annet Harvey Pekar, Eddie Campbell, Chester Brown, det meste av Robert Crumbs serier på 1980-tallet, Joe Matt og andre. I tidsskriftet Comics Reporters liste over de 100 beste tegneserier fra det 20. århundre, avgitt ved Amadorafestivalen i 2004, var Binky Brown en av disse. Serien er ikke oversatt eller utgitt på norsk.

Angst og tvangslidelser

I sin tid var serien sjokkerende lesning om forfatterens egen angstfylte, katolske barndom. Serien, som var mulig ved at den kom fra undergrunnstegneseriene, var ekstremt personlig og fortalte og beskrev detaljert om Greens strid i barndommen med de psykologiske forstyrrelser han fikk av sin katolske tro og som senere ble diagnostisert som det som på amerikansk kalles «obsessive-compulsive disorder», forkortet OCD, og på norsk kalles for tvangslidelser. Binky Brown, det alter ego som Green benyttet i alle sine selvbiografiske fortellinger, ble i tre år oppdratt av særdeles strenge katolske nonner på en skole. Denne opplevelsen framkalte ulike traumatiske og bisarre lidelser og tvangstanker hos ham og fikk betydning for hans holdning til både religiøs tro og seksualitet, som ble svært forstyrret og merkelig hos ham. Denne tegneserien har blitt trukket fram som den første rendyrkede bekjennende selvbiografiske tegneserie i historien, iallfall på engelsk: i 1972 ble den selvbiografiske tegneserie i sin vesentlighet født ved Justin Greens penn, skrev skribenten Paul Gravett og som benyttet tegneseriemediets visuelle virkemidler direkte og allegorisk som en form for terapi eller som katarsis for utforske sine erfaringer og følelser.

Greens Binky Brown utfolder tvangshandlinger fra tidlig alder, men rett før puberteten begynte han å utvikle et omfattende system av tvangstanker basert på frykten at han ville forurense religiøse steder med sine seksuelle tanker. Til sist begynner han å tro at «stråler» fra hans penis må forhindres fra å nå kirker eller bilder av jomfru Maria. Visuelt framstilles det som hans hender og føtter blir forlengelser av hans penis og tar form som en sådan. Dette forstyrrende psykologiske tilfellet er portrettert med hyppige strøk av humor da Binky også møter de vanlige utfordringene som alle møter når de går inn i tenårene.

Fortellingen begynner med et ikonoklastisk bilde allerede på første side: Binky knuser ved et uhell en helgenstatuett av jomfruen og moren roper forskrekket ut: «Søte Jesus, Maria og Josef! Du har ødelagt Madonnaen!» I trappen klamrer den lille Binky seg til veggen og gråter: «Jeg er så lei meg, mamma!»

Fortellingen følger Brown/Green fram til han er i begynnelsen av 20-årene og til sist begynner å få en viss kontroll over sine påtrengende tanker og lidelser.

Katolisisme

På den tiden da han tegnet heftet kjente Green ikke til den psykiske tilstanden OCD og beskrev sine plager som nevroser som han i stor grad bebreidet sin katolske oppvekst for. Etter å ha blitt diagnostisert med OCD har Green endret sitt forhold til den katolske tro, skjønt han har ikke vendt tilbake til kirken.

I et intervju i boken The New Comics (1988) ble han spurt direkte om han fortsatt var en troende: «Det [Kristus og hans offer] er en myte, og likevel hevder ortodokse kristne at det er mer enn en myte, at det er faktisk, et historisk fakta. Jeg antar jeg ikke kan kjøpe det, dog, jeg kan følge myten. Budskapet her er at vi må dø i denne verden for gå hinsides den. Og likevel, for meg, det er så komplisert med all seksuell undertrykkelse at budskapet til organisert religion er kun meningsløs.» I forordet til en ny utgave av heftet uttaler han at historien er «en ungdomssynd... [men] gjort av indre nødvendighet.»

Nye utgivelser

Førsteutgaven av tegneserieheftet er ikke lenger tilgjengelig, men er inkludert i en samling fra 1995 kalt Justin Green's Binky Brown Sampler som også inkluderer Greens essay om hans erfaring med OCD og tvangstanker, «The Binky Brown Matter».

Boken har siden kommet i en påkostet og innbundet utgave med nytt omslag, og med et panegyrisk forord av Art Spiegelman: «Binky flyter over med flere visuelle ideer enn de fleste andre langt lengre fortellinger. Den er fortsatt like modig, gripende og ubehagelig nå som den var da den først kom i 1972. (...) Sidene i Binky Brown er alle stasjoner av Justin Greens private kors, illuminerte øyeblikk av personlig lidelse formet av en mester av bedrøvelig selvironi.»

I tillegg er det også lagt igjen vitnemål fra Federico Fellini og Kurt Vonnegut som er like rosende i sine omtaler.