Tremor
Tremor eller skjelving er ufrivillige, rytmiske muskelbevegelser i én eller flere kroppsdeler hos mennesker og andre jevnvarme dyr (pattedyr og fugler).[1]
Tremor er en tilstand kan opptre isolert i en muskelgruppe. Tilstanden kan opptre når den aktuelle kroppsdelen brukes eller under hvile. Tremor kan påvirke ekstremitetene, hodet og nakken, tungen og strupen individuelt eller samtidig. Skjelvingen oppstår som en refleks ved hypotermi, feber, enkelte forgiftninger (for eksempel kvikksølvforgiftning) og mange ulike emosjonelle belastninger (for eksempel akutt frykt og sorg med mer). Det som skjer er at muskelgrupper rundt vitale organer begynner å skjelve hurtig for å generere varme.[1]
Hos noen kan tremor også være et symptom på en underliggende lidelse, som for eksempel de to nevrologiske lidelsene essensiell tremor og Parkinsons sykdom, eller som følge av hypertyreose, kronisk alkoholisme eller noe annet.[1]
Typer[rediger | rediger kilde]
Tremor deles gjerne inn i tre typer; hviletremor, postural tremor og intensjonstremor.
- Hviletremor forekommer mens musklene er avslappet, som for eksempel hos pasienter med Parkinsons sykdom og noen typer essensiell tremor.
- Postural tremor opptrer typisk ved essensiell tremor av typene godartet essensiell tremor og familiær essensiell tremor. Dette er en type tremor som øker ved påvirkninger som fysisk trøtthet, anspenthet, kulde og emosjonelle belastninger.
- Intensjonstremor opptrer under bevegelse av ekstremitetene og øker på etter hvert som bevegelsen nærmer seg et målpunktet. Dette er blant annet vanlig for pasienter med multippel sklerose.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Dietrichs, Espen & Jansen, Jan. (2018, 6. juni). Tremor. I Store medisinske leksikon. Hentet 11. november 2018 fra https://sml.snl.no/tremor.
