Bernardino Machado

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bernardino Machado

Bernardino Luís Machado Guimarães (født 28. mars 1851 i Rio de Janeiro, Brasil, død 29. april 1944 i Porto), var en kjent portugisisk politisk figur. Han satt som den tredje og åttende presidenten i Portugal fra 1915 til 1917 og igjen mellom 1925 og 1926 da han ble avsatt i et statskupp.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av António Luís Machado Guimarães som var baron og adelsmann fra den kongelige husholdning og hans andre kone Praxedes de Sousa Guimarães. Han kom til Portugal i 1860 og han ble immatrikulert ved Coimbra Universitet i 1866 der han studerte matematikk i tre år, og tok eksamen i filosofi i 1873. I 1872 valgte han å skaffe seg portugisisk statsborgerskap. Han ble tildelt doktorgraden i filosofi i 1876 og han tok eksamen i Generelt Landbruks-og Samfunnsøkonomi i 1883.

I januar 1882 giftet han seg i Porto med Elisa Dantas Gonçalves Pereira som han fikk hele seksten barn sammen med. I 1882 ble han valgt inn på det portugisiske parlamentet for distriktet Lamego, og i 1886 ble han valgt inn for Coimbra. Han debatterte ofte om å reformere den offentlige utdanningen og han har utgitt flere bøker om dette emnet.

Da den første portugisiske republikken ble proklamert i 1911 ble han utenriksminister, og han kjørte en mislykket kampanje for presidentvalget i 1911. Etterpå ble han utnevnt til ambassadør og han ble sendt til Brasil.

I 1914 gjorde han et politisk comeback og i 1915 ble han valgt inn som president i Portugal. I løpet av hans president-periode fikk han Tysklands krigserklæring i mars 1916 og han besøkte de portugisiske styrkene som var utplassert i slagmarkene i Frankrike.

I 1917 ble regjeringen hans avsatt ved et militærkupp som var ledet av Sidónio Pais som ble den neste presidenten i Portugal og Machado dro derfor i eksil.

Machado kom tilbake til Portugal i 1919 og da ble han valgt til senator. Han var statsminister i Portugal fra 10. februar til 23. mai 1921. Nok en gang, i 1925, oppnådde han å bli tildelt president-kontoret etter den forrige presidenten Teixeira Gomes var ferdig med sin periode. Denne gangen ble Machado avsatt i et nytt statskupp allerede i mai 1926.

Denne gangen dro han i eksil til Frankrike, hvor han flere ganger offentlig uttalte seg svært kritisk til det portugisiske regimet. Den tyske okkupasjonen av Frankrike i 1940 tvang ham til å søke beskyttelse i Portugal, der regjeringen ga ham beskyttelse mot den betingelsen at hans bevegelser var begrenset til den nordlige delen av Portugal. Det var her han døde i 1944.