Bent Bille
| Bent Bille | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1509[1] | ||
| Død | 19. sep. 1555[1] København[1] | ||
| Far | Anders Bentsen Bille | ||
| Mor | Pernille Krognos | ||
| Gravlagt | Vor Frue kirke | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Bent Bille (født 1509, død 19. september 1555 i København) var en dansk adelsmann, prelat og senere lensherre i Tønsberg len (1547–1555).
Liv[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Anders Bille til Søholm (død 1555) og tilhørte adelsslekten Bille. Etter å ha fått utdannelse som en ung adelsmann lot faren ham slå inn på en løpebane som geistlig, ved at han i 1531 ble opptatt som kannik ved Roskilde domkapittel. Året etter reiste han til Paris for å studere teologi. Han vendte hjem i 1533, og ble straks utstyrt med flere innbringende prebender.
Etter utbruddet av grevefeiden skaffet faren ham et forleningsbrev på degnedømmet i København fra grev Christoffer, men på grunn av de usikre tidene tenkte han på å reise til utlandet for å fortsette studiene. Greven holdt ham imidlertid tilbake i København og sendte ham i begynnelsen av 1536 som fange til Mecklenburg sammen med faren, en svoger og ni andre adelsmenn.
I oktober 1536 ble han tatt til nåde av Christian III, men ved reformasjonens innførelse mistet han inntektene av degnedømmet i København, mens han beholdt sine tre prebender ved domkirkene. Han oppga nå den geistlige løpebanen og gikk i tjeneste ved kongens hoff.
I 1547 ble han forlenet med Tønsberg len. Han oppholdt seg skiftevis i Tønsberg og på slottet Bregentved i Danmark, som han hadde arvet etter sin mor. I sin tid som lensherre var han opptatt med lærde studier. For eksempel diskuterte han teologi med sognepresten i Tønsberg Laurids Lauridsen og studerte runeskriften sammen med fetteren Mogens Gyldenstjerne. I 1551 ble han smittet av pest, men overlevde. Han døde ugift i 1555.
Som lensherre i Tønsberg lå Bille i fiendskap og prosesser med sin forgjenger, Erik Ugerup.[2] I et brev trykt i Diplomatarium Norvegicum fortelles det at en sak mellom Bille og Ugerup fra 1552 måtte henvises til retten i Oslo, fordi prosten, lagmannen og byrådet i Tønsberg ikke våget å dømme i saken, etter at Ugerup møtte opp i rådstuen bevæpnet med spente fyrrør og knebelspyd.[3]
Den danske forfatteren Palle Rosenkrantz utga en historisk roman om Bent Bille i 1906.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, biografiskleksikon.lex.dk, besøkt 13. september 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Johnsen, Oscar Albert (1934). Tønsbergs historie. Oslo: Gyldendal. s. 6.
- ^ Diplomatarium Norvegicum II.1156
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- W. Mollerup: «Bille, Bent», i Dansk biografisk Lexikon, II. Bind. Kjøbenhavn, Gyldendalske Boghandel, 1888