Bengalske sanger
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bengalske sanger er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Wera Sæther og utgitt i 2005. Boken inneholder sanger og sangdikt skrevet på bengali i Bengalregionen, som i dag er delt mellom India og Bangladesh.
Tekstene er hentet fra levende sangpoesi, som har oppstått og brukes i en synkretistisk kultur med trekk av islam, buddhisme og hinduisme, ofte med trekk fra bhaktiretninger. Redaktøren Sæther skriver i forordet:
- «Den bengalske hinduismen er preget av det som fantes før: gudinnekult og buddhisme. Den viktigste fromhetsstrømningen i bengalsk hinduisme skulle bli vaishnavismen. Tilbedelsen av gudinnens kraft, shakti, er også markant. [...] Tekstene i denne boken ble nedskrevet og sangene blir fortsatt sunget i et landskap der både pre-bramansk folkekultur, sanskritisk og bramansk kultur, samt forskjellige forgreininger av islam var og er virksomme. Deres begynnelse kan sies å ligge i tantrismen, en praktisk frelses- og frigjøringsmetode som gjør bruk av kroppen, følelsene og seksualiteten.»
[rediger] Innhold
- Utdrag fra Charya-sangene; en samling av 46 tantriske sanger fra ca 800/1200-tallet
- Utdrag fra Gitagobinda av Jaydeb, fra 1200-tallet
- Sanger av Chandidas, født 1408
- Sanger av Vidyapati, ca 1352-1448
- Sanger av Ramprasad, ca 1723–1775
- Sanger av Lalan Fakir, ca 1774–1890
- Sanger av Rabindranath Tagore, 1861-1941
[rediger] Bibliografi
- Bengalske sanger. Utvalg, gjendiktning og innledende essay av Wera Sæther. Bokklubben, 2005. LVI, 194 s. (Verdens hellige skrifter; 33). ISBN 82-525-6162-4
