Lalan Fakir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lalons grav og mausoleum i hjembyen i Kushtia, Bangladesh ble reist i 1963. Det blir besøkt av både muslimer og hinduer.

Lalan Fakir (bengali: ফকির লালন সাঁই) eller Lalan Baul eller Lalon Shah (født ca. 1774, død 17. oktober 1890) var en forfatter og filosof fra Bengal. Hans dikt synges som klassikere i bengali. Etter etableringen av Bangladesh i 1971 har Lalan fått en rolle som nasjonaldikter og identitetsmarkør, og det arrangeres årlige festivaler ved hans grav.

Lalon hevet seg over religiøse skiller, og betraktet seg både som sufi eller bhakti, eller som ingen av delene. «Både metafysisk og metaforisk er forbindelsen til de buddhistiske charya-sangene tydelig.» Hans sanger «er intenst bengalske, også fordi metaforer og erkjennelser fra alle Bengals kilder - både den buddhistiske og den hinduistiske tantra, Radha-Krishna-fromheten, sufi-islam og feiringen av Kali - lever i dem.»[1]

Noen av hans tekster er utgitt på norsk i antologien Bengalske sanger, 2005.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sitat fra Wera Sæthers innledning til Bengalske sanger, 2005