Bendelormer
| Bendelormer | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cestoda Rudolphi, 1808 | |||
| Populærnavn | |||
| bendelormer | |||
| Hører til | |||
| flatormer, protostomier, bilaterier | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 4 000 | ||
| Habitat: | tarmen hos virveldyr | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
Bendelormer er en gruppe flatormer. De egentlige bendelormene, Eucestoda, omfatter tretten ordener og til denne gruppen regnes alle menneskenes og husdyrenes bendelormer. De er lange og flate. De minste artene er bare noen millimeter lange, mens de største kan bli over 9 meter lange.[1]
Utseende
[rediger | rediger kilde]Kroppen er ofte tredelt, med scolex («hode»), strobila («hals») og en lang kropp som er sammensatt av flere små ledd, kalt proglottid. Skolex er rundt og er utstyrt med haker eller sugekopper slik at bendelormen kan feste seg til verten. Her sitter også nerveceller og sanseorgan. Nye proglottider dannes kontinuerlig bak hodet gjennom strobilering. De har ikke tarmkanal. Næringen tas opp gjennom kroppsveggen.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Bendelormer lever i kroppshulen eller tarmen til virveldyr som parasitter. Kroppen kan bestå av mellom 1 og 45 000 små segment. Hvert av segmentene er begynnelsen på en ny bendelorm. Hvert segment har både hunnlige og hannlige kjønnsorgan, enten på den ene eller begge sider av segmentet. Segmentene nærmest hodet og halsen er yngst og ikke utviklet. Segmentene lengre bak er ferdig utviklet, det vil si kjønnsmodne bendelormer. De aller siste segmentene har også befruktede egg.
Livssyklusen er komplisert. Bendelormer lever i tarmen eller kroppshulen til sin vert, et virveldyr. De er enormt fruktbare, men bare ganske få av avkommet kommer så langt at de blir fullt utvokste. De fleste artene må innom to ulike verter. Det første «stadiet» forlater verten sammen med dens avføring. Dette er larvestadiet og dersom det lykkes for bendelormen vil den finne sin mellomvert, et virveldyr eller noen ganger hos virvelløse dyr. Her utvikles den og lever som parasitt. Bendelormen finner sin «sluttvert» vanligvis ved at denne spiser «mellomverten».
Noen bendelormer
[rediger | rediger kilde]- Oksebendelorm, Taenia saginata – finnes i Norge.
- Svinebendelorm, Tenia solium – finnes i Norge.
- Menneskets brede bendelorm (fiskebendelormen), Diphyllobothrium latum – finnes i Norge.
- Revens dvergbendelorm – Ikke i Norge, men finnes på Svalbard og i Mellom-Europa, nord til Danmark. Særlig på hunder og rødrev.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Snl, bind 2
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) bendelormer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) bendelormer i Encyclopedia of Life
- (en) bendelormer i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bendelormer hos Artsdatabanken
- (sv) bendelormer hos Dyntaxa
- (en) bendelormer hos Fauna Europaea
- (en) bendelormer hos ITIS
- (en) bendelormer hos NCBI
- (en) Kategori:Cestoda – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Cestoda – detaljert informasjon på Wikispecies
