Beleiringen av Kruja (1450)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Første beleiring av Kruja
Konflikt: De osmanske krigene i Europa
Første beleiring av Kruja
Citadellet i Kruja
Koordinater 41°31′0″N 19°48′0″Ø
Dato 14. mai - 23. november 1450
Sted Kruja i Albania
Resultat
Albansk seier
Parter
Coa Kastrioti Family.svg Lezhaligaen Flag of the Ottoman Sultanate (1299-1453).svg Det osmanske rike
Kommandanter
Coa Kastrioti Family.svg Skanderbeg
Coa Kastrioti Family.svg Vrana Konti
Flag of the Ottoman Sultanate (1299-1453).svg Murad II
Flag of the Ottoman Sultanate (1299-1453).svg prins Mehmet
Styrker
8 000, hvorav 2 000 infanteri, resten kavaleri
1 500 til 4 000 plassert i Kruja
100 000 til 160 000
Ti kanoner
Tap
1 000 drept eller såret 20 000 under selve beleiringen, flere under tilbaketrekningen
Første beleiring av Kruja

Første beleiring av Kruja foregikk i 1450 da en større osmansk hær beleiret den albanske byen Kruja som på dette tidspunktet var den reelle hovedstaden i Albania og Lezhaligaen viktigste tilholdssted. De albanske styrkene under kommando av Skanderbeg slet på dette tidspunktet med lav kampmoral etter den mislykkede beleiringen av Svetigrad (antakelig Demir Hisar i dagens Makedonia) 14. mai til 31. juli 1448 og tapet av Berat i et nattlig angrep av pasjaen av Gjirokastra i tidligere samme år.

De osmanske styrkene rykket fram mot Kruja 5. april 1450[1], og Skanderbegs oppmuntringer, støttet av byens presteskap, som støttet de av byens befolkning som hevdet at de hadde hatt visjoner om kjeruber og engler som hadde flydd over Albania[2], ga de albanske soldatene ny optimisme til å forsvare deres hovedstad med alle midler.[3] Skanderbeg selv hevdet han hadde mottatt en visjon fra St. Georg som hadde gitt ham et brennende sverd.[4]

Før beleiringen var etablert forlot Skanderbeg med en styrke på 8 000 mann (herunder en rekke slavere, italienere, franskmenn og tyskere[5]), og etterlot en styrke på 4 000 mann under kommando av sin nestkommanderende Vrana Konti. Festningen hadde forsyninger for en beleiring på 16 måneder, og kvinner og barn var evakuert til byer i Det venetianske Albania.

Skanderbegs styrke angrep de ulike osmanske leirene i området rundt Kruja og angrep sultan Murad IIs forsyningslinjer. Innen september var moralen sunket dypt i de osmanske leirene, også på grunn av sykdom. Den osmanske hæren måtte erkjenne at citadellet i Kruja ikke ville falle, opphevet beleiringen og vendte tilbake til Edirne. Den kommende vinteren døde sultan Murad II og ble etterfulgt av sin sønn Mehmed II.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hodgkinson, Harry: Scanderbeg: From Ottoman Captive to Albanian Hero, side 107, London: Centre for Albanian Studies, 1999, ISBN 1-873928-13-0.
  2. ^ Francione, Gennaro: Skenderbeu: Një hero modern, side 85, Trans. Tasim Aliaj. Tirana: Shtëpia botuese Naim Frashëri, 2003. ISBN 992738758
  3. ^ Francione s. 87
  4. ^ Francione s. 86
  5. ^ Babinger, Franz (1992), Mehmed the Conqueror and His Time, Princeton University Press, s. 60, ISBN 978-0-691-01078-6, http://books.google.com/books?id=PPxC6rO7vvsC, «... including many Slavs, Italians, Frenchmen and Germans.»