Basil Liddell Hart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Basil Henry Liddell Hart (31. oktober 189529. januar 1970), bedre kjent som kaptein B. H. Liddell Hart fram til han ble slått til ridder, var en engelsk militærhistoriker som gjennom sine publiserte teorier sterkt bidro til utviklingen av pansret krigføring1900-tallet. Han tok i bruk sin mors fødenavn, Liddell, i 1921.

Liv og levnet[rediger | rediger kilde]

Liddel Hart ble født i Paris, som sønn av en metodist-prest, og tok sin utdannelse ved St Paul's School i London og Corpus Christi College, Cambridge.

Ved første verdenskrigs utbrudd i 1914 ble han innrullert som offiser i Kings Own Yorkshire Light Infantry og kjempet deretter på vestfronten. Han ble valgt ut til det nyopprettede Royal Tank Corps (stridsvognkorpset) i 1916, men ble utelukket da han ble såret i kamp, og ble senere overført til Army Educational Corps (hærens utdanningskorps), hvor han skrev en videreutvikling av kampoppsett-systemet og fikk denne publisert i 1917, og i etterkrigstiden skrev en instruks for infanteritrening.

Han sluttet i hæren i 1927, med grad av kaptein, delvis på grunn av to lette hjerteattakk han hadde hatt i 1921 og 1922, og tilbrakte resten av karrieren som forfatter. Hjerteattakkene kunne mest sannsynlig settes i sammenheng med langtidsvirkningen av gass han var blitt utsatt for under første verdenskrig.

Liddell Hart ble i 1966 utnevnt til Knight Bachelor og dermed slått til ridder. Han hadde etter dette rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.

Teorier[rediger | rediger kilde]

Liddel Hart begynte å utgi sine teorier i den «kulørte presse» i 1920-årene. Paradoksalt nok ble han vitne til at tilsvarende teorier, eller teorier videreutviklet fra hans, ble brukt av Nazi-Tyskland mot Storbritannia, mens hans hjemland ikke tok dem i bruk før i siste halvdel av annen verdenskrig.

I årene etter første verdenskrig gikk han inn for å finne hva som var årsaken til de voldsomme tapstallene under krigen, og kom frem til et sett prinsipper han anså lå til grunn for all god strategi; prinsipper han hevdet ble ignorert av flesteparten av alle kommandanter gjennom den krigen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Scipio Africanus: Greater Than Napoleon (W Blackwood and Sons, London, 1926; Biblio and Tannen, New York, 1976)
  • Great Captains Unveiled (W. Blackwood and Sons, London, 1927; Greenhill, London, 1989)
  • Reputations 10 Years After (Little, Brown, Boston, 1928)
  • Sherman: Soldier, Realist, American (Dodd, Mead and Co, New York, 1929; Frederick A. Praeger, New York, 1960)
  • The decisive wars of history (1929) (This is the first part of the later: Strategy: the indirect approach)
  • The Real War (1914–1918) (1930), later republished as A History of the World War (1914–1918).
  • Foch, the man of Orleans In two Volumes (1931), Penguin Books, Harmondsworth, England.
  • The Ghost of Napoleon (Yale University, New Haven, 1934)
  • The Defence of Britain (Faber and Faber, London, 1939; Greenwood, Westport, 1980)
  • The Current of War, London: Hutchinson, 1941
  • The strategy of indirect approach (1941, reprinted in 1942 under the title: The way to win wars)
  • The Revolution in Warfare, London: Faber and Faber, 1946
  • The Other Side of the Hill. Germany's Generals. Their Rise and Fall, with their own Account of Military Events 1939–1945, London: Cassel, 1948; enlarged and revised edition, Delhi: Army Publishers, 1965
  • The Rommel Papers, (editor), 1953
  • The Tanks – A History of the Royal Tank Regiment and its Predecessors: Volumes I and II (Praeger, New York, 1959)
  • The Memoirs of Captain Liddell Hart: Volumes I and II (Cassell, London, 1965)
  • History of the Second World War (London, Weidenfeld Nicolson, 1970)
  • Why don't we learn from history? (Hawthorn Books, New York, 1971)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]