Basil Liddell Hart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sir Basil Henry Liddell Hart (31. oktober 1895 – 29. januar 1970), bedre kjent som kaptein B. H. Liddell Hart fram til han ble slått til ridder, var en engelsk militærhistoriker som gjennom sine publiserte teorier sterkt bidro til utviklingen av pansret krigføring på 1900-tallet. Han tok i bruk sin mors fødenavn, Liddell, i 1921.

[rediger] Liv og levnet

Liddel Hart ble født i Paris, som sønn av en metodist-prest, og tok sin utdannelse ved St Paul's School i London og Corpus Christi College, Cambridge.

Ved første verdenskrigs utbrudd i 1914 ble han innrullert som offiser i Kings Own Yorkshire Light Infantry og kjempet deretter på vestfronten. Han ble valgt ut til det nyopprettede Royal Tank Corps (stridsvognkorpset) i 1916, men ble utelukket da han ble såret i kamp, og ble senere overført til Army Educational Corps (hærens utdanningskorps), hvor han skrev en videreutvikling av kampoppsett-systemet og fikk denne publisert i 1917, og i etterkrigstiden skrev en instruks for infanteritrening.

Han sluttet i hæren i 1927, med grad av kaptein, delvis på grunn av to lette hjerteattakk han hadde hatt i 1921 og 1922, og tilbrakte resten av karrieren som forfatter. Hjerteattakkene kunne mest sannsynlig settes i sammenheng med langtidsvirkningen av gass han var blitt utsatt for under første verdenskrig.

Liddell Hart ble slått til ridder i 1966.

[rediger] Teorier

Liddel Hart begynte å utgi sine teorier i den «kulørte presse» i 1920-årene. Paradoksalt nok ble han vitne til at tilsvarende teorier, eller teorier videreutviklet fra hans, ble brukt av Nazi-Tyskland mot Storbritannia, mens hans hjemland ikke tok dem i bruk før i siste halvdel av annen verdenskrig.

I årene etter første verdenskrig gikk han inn for å finne hva som var årsaken til de voldsomme tapstallene under krigen, og kom frem til et sett prinsipper han anså lå til grunn for all god strategi; prinsipper han hevdet ble ignorert av flesteparten av alle kommandanter gjennom den krigen.