Bønnebokopprøret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bønnebokopprøret (Prayer Book Rebellion), også kjent som Det vestlige opprøret (Western Rebellion) var et opprør i det sørvestlige England i 1549.

I 1540-årene hadde Edward VI innført en rekke forandringer i den religiøse praksis for å fjerne visse ting som ble ansett for å være for katolske. De gamle liturgiske tekstene på latin ble i 1548 erstattet av Den allmenne bønneboken, Book of Common Prayer. Dette var upopulært i store deler av befolkningen, og møtte spesielt motstand i Devon og Cornwall. I Cornwall fikk det en betydning utover den religiøse, da mange i området ikke snakket engelsk, bare kornisk.

I 1549 kom Act of Uniformity 1549, som gjorde det ulovlig å bruke den gamle bønneboken etter pinse 1549. Offentlige tjenestemenn fikk i oppgave å sørge for at dette ble håndhevet.

I Sampford Courtenay i Devon fikk menigheten presten til å bruke den gamle boken. Lovens menn kom til den neste gudstjenesten for å sørge for at den nye ble brukt, og et håndgemeng under gudstjenesten førte til at en tilhenger av den nye boken, William Hellyons, ble spiddet med en høygaffel på kirketrappen.

Opprørerne i menigheten samlet flere tusen støttespillere fra byer og landsbyer i nærheten, og fikk også med folk fra Cornwall. De gikk østover mot Crediton, og beleiret Exeter og krevde at den nye boken ble trukket tilbake.

I London ble kongen og Det indre råd skremt av nyhetene fra vest, og en av kongens rådgivere, Sir Gawain Carew, ble sendt ut for å roe ned opprørerne. Samtidig ble Lord John Russell bedt om å samle tyske og italienske leiesoldater i tilfelle det ble nødvendig å bruke makt.

Opprørerne var stort sett bønder, og hadde få andre våpen enn høygafler. Da det ble bestemt å bruke makt drepte leiesoldatene over tusen av dem ved Crediton, for så å drepe omkring 900 ubevæpnede mennesker ved Clyst St Mary. Ved Sampford Courtenay ble ytterligere 1 300 drept, og 300 døde ved Fenny Bridges. Kongen utstedte ordre om at hertugen av Somerset og erkebiskop Thomas Cranmer skulle fortsette kampen. Under Sir Anthony Kingston gikk leiesoldater inn i Cornwall, hvor ytterligere opprørere ble drept. Totalt mistet omkring 4 000 livet.

Et forsøk på å få Den allmenne bønneboken oversatt til kornisk til bruk i Cornwall ble ikke akseptert.