Sampford Courtenay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sampford Courtenay
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktWest Devon
Admin. grevskapDevon
Seremon. grevskapDevon
StatusBy (town)
PostnummerEX20
Retningsnummer01837
Befolkning509 (2001)
Kart
Sampford Courtenay
50°47′32″N 3°56′42″V

Sampford Courtenay er en landsby og verdslig sogn i West Devon, og har i dag en befolkning på 509 innbyggere (2001).[1]

Kirken for sankt Andreas, Church of St Andrew, er hovedsakelig bygget i granitt, og har et elegant tårn.[2]

Landsbyen har jernbaneforbindelse ved den nærliggende jernbanestasjonen ved Belstone Corner. Denne fungerer som et stoppested for Dartmoor Railway mellom Okehampton og Exeter i helgene sommerstid.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sampford Courtenay er mest kjent for å være stedet hvor Bønnebokopprøret først begynte i 1549, og hvor opprørerne hadde sin siste skanse. Bakgrunnen var at tudortidens England forsøkte å fjerne seg fra det katolske, og blant annet ble liturgiske tekster på latin fjernet og erstattet av Book of Common Prayer («Den allmenne bønneboken») på engelsk. Særlig i Devon og Cornwall møtte dette stor motstand, til tross for at folk flest ikke forsto latin. I Sampford Courtenay tvang menigheten presten til å bruke den gamle boken. Lovens menn kom til den neste gudstjenesten for å sørge for at den nye ble brukt, folk hadde drukket sider og under håndgemeng under gudstjenesten ble den respekterte William Hellyons drept av et skudd da han forsøkte å ro ned lokalbefolkningen.[3] Opphisset av mordet, ropte de at de skulle marsjere til London for å fortelle kongen hva de mente. Etter hvert fikk myndighetene samlet utenlandske leiesoldater som slo ned opprøret. Rundt 4000 mennesker skal dødd som følge av det.[3]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Sampford Courtenay er det området som forfatteren M.R. James (1862–1936) hadde i tankene for sin spøkelsesfortelling «Martin's Close», den sjette fortellingen i More Ghost Stories som ble utgitt i 1911. Vertshuset New Inn som opptrer i denne fortellingen er et faktisk sted og er i dag en vernet bygning i klasse II, opprinnelig bygget en gang på 1500-tallet.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Office for National Statistics, Census 2001: Parish Headcounts, West Devon Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.
  2. ^ Betjeman, J., red. (1968): Collins Pocket Guide to English Parish Churches: the South. London: Collins; s. 165
  3. ^ a b «The Prayer Book Rebellion», Devon Heritage
  4. ^ Martin's Close hos Wikisource

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]