Båtmøll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Båtmøll
Chrysoesthia drurella (Edkins)
Chrysoesthia drurella (Edkins)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gelechiidae
Stainton, 1854
Norsk(e) navn: Båtmøll
Hører til: Gelechioidea,
Ditrysia,
sommerfugler
Antall arter: - 140 Norge
- 732 i Europa
- 4500 beskrevne i verden
Habitat: terristisk
Utbredelse: i hele Norge
- Europa
- verden
Delgrupper:

Båtmøll (Gelechiidae) er en familie gruppe av sommerfugler. Båtmøll tilhører overfamilien Gelechioidea. Møll er systematisk en kunstig gruppe, bestående av hovedsakelig små sommerfugler.

Båtmøll finnes i hele Norge. Det er 732 arter i Europa, inkluder eventuelle underarter (varianter). Totalt sett er det beskrevet rundt 4500 arter, men det finnes mange flere, hittil ubeskrevne.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (vingespenn 6- 35 mm), vanligvis slanke møll, ofte brokete farget, noen metallfargede. Antennene er trådformede og ganske lange. Vingene er lange og smale, med lange hårfrynser langs den ytterste delen av forvingens bakkant og langs bakvingens for- og bakkant. Bakvingene er karakteristisk innbuktede bak spissen, som er markert uttrukket. Beina er forholdsvis lange.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Båtmøllenes larver lever på et vidt spektrum av ulike planter, og utnytter over 80 forskjellige familier av nakenfrøede og dekkfrøede planter. I tillegg er det kjent noen få arter som lever på bregner og moser, og en del som spiser dødt plantemateriale eller frø. De fleste lever som utvokste larver i hylstere rundt plantenes skudd, mens de unge larvestadiene gjerne minerer inne i blader. Noen borer i stengler eller røtter, og noen få lever i galler som de får planten til å danne. De voksne møllene flyr vanligvis om natten. Båtmøllene er mest artsrike i tempererte områder, blant annet har de forholdsvis mange arter i ørkner og andre tørkeutsatte områder.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Flere arter er skadedyr på planter og trær. En av artene, Furuskuddmøll, er en av de mange skadedyr på furutrær. Arten Pectinophora gossypiella er et alvorlig skadedyr på bomull. Sitotroga ceralella finnes over det meste av verden og gjør skade på lagret korn, mens Phthorimaea operculella angriper poteter.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

  • ordenen Sommerfugler, Lepidoptera
    • gruppen Glossata
      • Gruppen Coelolepida
        • Gruppen Myoglossata
          • Gruppen Neolepidoptera
            • Gruppen Heteroneura
              • Gruppen Eulepidoptera
                • Gruppen Ditrysia
                  • Overfamilien Gelechioidea
                    • familie Båtmøll (Gelechiidae)
                      • underfamilien Dichomeridinae – har seks slekter i Europa, med 43 arter, inkludert eventuelle underarter.
                        • slekten Dichomeris Hübner, 1818 – tre arter i Norge
                        • slekten Brachmia Hübner, 1825 – to arter i Norge
                        • slekten Helcystogramma Zeller, 1877 – tre arter i Norge
                        • Acompsia cinerella (Clerck, 1759)
                      • underfamilien Gelechiinae – har mange slekter i Europa, med 680 arter, inkludert eventuelle underarter.
                        • gruppen Apatetrini
                          • Apatetris kinkerella (Snellen, 1876) – funnet i Sverige og Danmark, ikke i Norge
                        • gruppen Anomologini
                          • Slekten Aristotelia Hübner, 1825 – tre arter i Norge
                          • Slekten Chrysoesthia Hübner, 1825 – to arter i Norge
                          • Xystophora pulveratella (Herrich-Schäffer, 1854)
                          • Isophrictis striatella (Denis & Schiffermüller, 1775)
                          • Slekten Metzneria Zeller, 1839 – tre arter i Norge
                          • Agrolamprotes micella Denis & Schiffermüller, 1775)
                          • Slekten Monochroa Heinemann, 1870 – 12 arter i Norge
                          • Slekten Eulamprotes Bradley, 1971 – tre arter i Norge
                          • Slekten Bryotropha Heinemann, 1870 – ni arter i Norge
                        • gruppen Teleiodini
                          • Recurvaria leucatella (Clerck, 1759)
                          • Exoteleia dodecella (Linnaeus, 1758)
                          • Stenolechia gemmella (Linnaeus, 1758)
                          • Parachronistis albiceps (Zeller, 1839)
                          • Slekten Teleiodes Sattler, 1960 – fire arter i Norge
                          • Slekten Carpatolechia Capuse, 1964 – seks arter i Norge
                          • Pseudotelphusa paripunctella (Thunberg, 1794)
                          • Teleiopsis diffinis (Haworth, 1828)
                          • Slekten Altenia Sattler, 1960 – to arter i Norge
                        • gruppen Gelechiini
                          • Slekten Gelechia Hübner, 1825 – åtte arter i Norge
                          • Slekten Psoricoptera Stainton, 1854 – to arter i Norge
                          • Mirificarma mulinella (Zeller, 1839)
                          • Slekten Chionodes Hübner, 1825 – 11 arter i Norge
                          • Aroga velocella (Zeller, 1839)
                          • Filatima incomptella (Herrich-Schäffer, 1854)
                          • Neofriseria peliella (Treitschke, 1835)
                          • Prolita sexpunctella (Fabricius, 1794)
                          • Slekten Athrips Billberg, 1820 – tre arter i Norge
                        • gruppen Gnorimoschemini
                          • Slekten Gnorimoschema Busck, 1900 – fem arter i Norge
                          • Scrobipalposis petasitis (Pfaffenzeller, 1867)
                          • Slekten Scrobipalpa Janse, 1951 – ni arter i Norge
                          • Slekten Scrobipalpula Povolny, 1964 – to arter i Norge
                          • Cosmardia moritzella (Treitschke, 1835)
                          • Klimeschiopsis kiningerella (Duponchel, 1843)
                          • Slekten Caryocolum Gregor & Povolny, 1954 – 12 arter i Norge
                        • gruppen Anacampsini
                          • Slekten Sophronia Hübner, 1825 – fire arter i Norge
                          • Slekten Syncopacma Meyrick, 1925 – fire arter i Norge
                          • Aproaerema anthylidella (Hübner, 1813)
                          • Slekten Anacampsis Curtis, 1827 – tre arter i Norge
                        • gruppen Chelariini
                          • Hypatima rhomboidella (Carl von Linné|Linnaeus, 1758)
                          • Nothris verbascella (Denis & Schiffermüller, 1775)
                          • Slekten Neofaculta Gozmány, 1955 – to arter i Norge
                      • underfamilien Pexicopiinae – har fem slekter i Europa, med 9 arter, inkludert eventuelle underarter.
                        • Pexicopia malvella (Hübner, 1805)
                        • Thiotricha subocellea (Stephens, 1834)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]