Avraham Burg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Avraham Burg
Født19. jan. 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Jerusalem[4]
BeskjeftigelsePolitiker, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Knesset-medlem (1988–1995)
  • Speaker of the Knesset (1999–2003)
  • Knesset-medlem (1999–2004) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet hebraiske universitetet i Jerusalem
FarYosef Burg
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetIsrael

Avraham Burg (hebraisk: אברהם בורג, født 19. januar 1955 i Jerusalem) er en Israelsk politiker, leder av JAFI, ordførende leder i Knesset og fungerende president i Israel.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Burg ble født og vokste opp i Jerusalems forsted Rehavia. Faren Yosef Burg ble født i Tyskland, var israelsk politiker innvalgt i Knesset for Israels religiøse parti og hadde en rekke ministerposter i landets regjering. Moren Rivka ble født i Hebron og var en overlevende fra massakren i sin hjemby i 1929.[5] Avraham Burg har tjenestegjort som løytnant fallskjermjegerbrigaden i Israels forsvar og har en grad i statsvitenskap ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.

Burg er gift med Yael, bor i Nataf utenfor Jerusalem og har seks barn.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Burg var tidligere en venstre-orientert aktivist i Fred Nå bevegelsen. Under en Fred Nå demonstrasjon i Jerusalem i februar 1983, ble han skadet under et granat-angrep som drepte Israels utenriksminister Emil Grunzweig.[6]

I 1985 var han rådgiver for statsminister Shimon Peres i spørsmål som angikk den jødiske diaspora. I 1988 ble han innvalgt i Knesset som medlem av HaMa'arakh.

Han ble gjenvalgt i Knesset i 1992, da HaMa'arakh ble oppløst og gikk inn i Avoda. I 1995 ble han utnevnt til leder av JAFI og Verdens sionist-organisasjon, og trakk seg samtidig fra Knesset. Som leder av JAFI arbeidet han for å få tilbake jødisk eiendom som gikk tapt under Holocaust.

Avraham Burg vendte tilbake til politikken i 1999, og ble valgt inn i Knesset på Ehud Baraks liste Et Israel. Samme år ble han valgt til ordførende leder i Knesset, en stilling han hadde frem til 2003. Etter president Ezer Weizmans avgang, ble han i en kort periode fungerende president i Israel i 2000. Da Ehud Barak tapte valget i 2001, prøvde Burg uten hell å velges som Arbeiderpartiets leder. Han beholdt likevel sitt sete i Knesset under valget i 2003.

I oktober 2003 publiserte Burg en artikkel i The Guardian med tittelen «Sionismens opphør», hvor han tok til orde for en rask israelsk tilbaketrekning fra de palestinske territoriene.[7] I 2003 publiserte han også en artikkel i Yedioth Ahronoth hvor han erklærte at «Israel, som har sluttet å bry seg om palestinske barn, bør ikke bli overrasket når de kommer dynket i hat og sprenger seg selv midt i israelske trygghetssoner»[8]

Etter den politiske karriere[rediger | rediger kilde]

I 2004 trakk Burg seg tilbake fra Knesset og det politiske liv. Etter dette har han opptrådt som foredragsholder ved internasjonale sammenkomster, og arbeidet med private forretningsaffærer.

Under et intervju med Haaretz i juni 2007 foreslo Burg å endre loven om tilbakevending, og uttalte at «å definere staten Israel som en jødisk stat er begynnelsen på dens opphør. En jødisk stat er eksplosiv. Den er dynamitt.»[9] For å imøtekomme kritikk etter intervjuet, sa han at Israel ikke burde defineres som en «jødisk stat», men som en «stat for jøder».[10]

I april 2008 signerte Burg et brev hvor han erklærte sin støtte til den amerikanske fredsgruppen Jstreet.[11]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Brit Am: A Covenant of the People, Proposed Policy Guidelines for the National Institutions of the Jewish People, juni 1995, Jewish Agency for Israel
  • Nedkjempelsen av Hitler (2007) (Hebraisk)
  • Gud er tilbake (2006) (Hebraisk)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028287, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Roglo, Roglo person ID p=avraham;n=burg[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bs6d4w, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Knesset, «חה"כ אברהם בורג»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ (en) Greer Fay Cashman (9. januar 2007). «Grapevine: Doing it in style». The Jerusalem Post. Arkivert fra originalen 25. november 2020. Besøkt 24. juli 2021. 
  6. ^ (en) ««Avraham Burg»». Israels utenriksdepartement. 26. februar 2003. Arkivert fra originalen 29. november 2004. Besøkt 18. september 2008. 
  7. ^ Avraham Burg (15. september 2003). ««The end of Zionism»» (engelsk). The Guardian. Besøkt 18. september 2008. «Israel must shed its illusions and choose between racist oppression and democracy» 
  8. ^ (en) David Remnick (30. juli 2007). ««Letters from Jerusalem: The Apostate. A Zionist politician loses faith in the future»». The New Yorker. Besøkt 18. september 2008. 
  9. ^ (en) Ari Shavit (7. juni 2007). ««Burg: Defining Israel as a Jewish state is the key to its end»». Haaretz. Arkivert fra originalen 3. desember 2009. Besøkt 18. september 2008. 
  10. ^ (en) Avraham Burg (27. juni 2007). ««Another way of understanding my book»». The Marker Café. Arkivert fra originalen 7. juli 2012. Besøkt 18. september 2008. 
  11. ^ The Guardian: New Kid on the Block, 15. april 2008