Aspartam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aspartam
Systematisk navn N-L-a-aspartyl-L-phenylalanine
1-methyl ester
Molekylformel C14H18N2O5
Molar masse 294.301 g/mol
Smeltepunkt 246–247 °C
CAS nummer 22839-47-0
SMILES [NH3+] [C@@H](CC([O-])=O)C(N[C@@H]
(CC1=CC=CC=C1)C(OC)=O)=O
Chemical structure of aspartame

Aspartam er et kunstig, ikke-karbohydrat-type intenst søtningsstoff. Aspartams systematiske navn er aspartyl-fenylalanin-1-metyl ester. Stoffet er et dipeptid sammensatt av aminosyren asparaginsyre og en modifisert (metylert) utgave av den essensielle aminosyren fenylalanin. (Fenylalanin-molekylene er ved forbehandling med metanol omformet (forestret) til fenylalanin-1-metyl ester.) Søtningsstoffet kom på markedet i 1981 og har en relativ søthet på 200, noe som betyr at det er 200 ganger søtere enn vanlig sukker som er referanseverdien og derfor har en relativ søthet på 1,0.[1]

EU har gitt aspartam E-stoffnummer E951.[2] Aspartam benyttes i et stort antall næringsmidler og er et av de vanligste søtningsmidlene i bruk. Det er derimot dårlig egnet til baking, da molekylet ikke er varmestabilt.

Forbrenning[rediger | rediger kilde]

I kroppen brytes aspartam ned slik at det dannes asparaginsyre, fenylalanin og små mengder metanol. Ved inntak av større mengder aspartam vil metabolittene brytes ned annerledes og kan da inkludere formaldehyd og maursyre.[3] Som for andre peptider gir aspartam energi ved nedbrytning (17 kJ/g),[4] men aspartam brukes i så små mengder at denne energien er uvesentlig.

Oppdagelsen og Godkjenningen av FDA[rediger | rediger kilde]

Aspartam ble oppdaget av den amerikanske kjemikeren James M. Schlatter. I 1965 arbeidet han med å skape en anti-sår middel og da han omkrystalliserte aspartam fra etanol, fikk Schlatter litt av pulveret på hendene. Senere slikket han fingerne sine for å plukke opp et papirstykke og så merket han at dette pulveret hadde veldig søt smak. Han antok at den søte smaken kan være smaken av aspartam. Så prøvde Schlatter litt og forstod at han hadde gjettet riktig. I løpet av denne tiden jobbet James M. Schlatter i et internasjonalt farmasøytisk selskap G. D. Searle & Company. Etter den store oppdagelsen hans, bestemte selskapet seg for å forske aspartam nærmere.

I 1974 ble aspartam godkjent av FDA (Food and Drug Administration) for bruk som sukkererstatning og i tørre matvarer som tyggegummi. Først var det ikke tillatt å bruke aspartam for baking, matlaging eller i karboniserte drikkevarer. Senere ble det også godkjent til tross for faktumet at FDA forskere oppdaget at det kan oppstå negative bivirkninger, som genetiske skader, ved bruk av aspartam.

I 1975 fastsatt FDA at det må gjennomføres flere undersøkelser i forhold til aspartam. Derfor måtte FDA gjennomføre kontroll av de rapportene og undersøkelsene G.D Searle & Company hadde lagt fram for å få aspartam godkjent.

FDA holdt også offentlige høringer der det oppstod sikkerhetsmessige bekymringer om aspartam. En av de professorene ved Universitetet i Washington i Saint Louis påstod at når aspartam er brukt sammen med natriumglutamat kan det forårsake alvorlige hjerneskader i barn. Det ble bekreftet, men samtidig ble det også stadfestet at bare en liten del av befolkning som har anlegg for det risikerer egentlig med hjerneskader.

I 1975, som resultat til de offentlige høringene og gjennomførte kontrollen, ble aspartam tatt bort fra markedet.

Men allerede i juli 1981 ble bruk av aspartam i tørre matvarer igjen godkjent av FDA. Vi konsumerer aspartam mest i dag ved å drikke karboniserte drikkevarer og bruk av aspartam i karboniserte drikkevarer ble vedtatt i 1983. I tillegg ble det lov å bruke aspartam i vitaminer til barn. [5][6]

Inntak[rediger | rediger kilde]

Den mengden av aspartam vi kan konsumere per dag uten negative helseeffekter er satt til 40mg/kg kroppsvekt i følge EFSA (The European Food Safety Authority), som regulerer tilsetningstoffer i matvarer i den europeiske unionen. Den mengden vi kan konsumere per dag kalles også gjerne for akseptabelt daglig inntak (ADI). Det vil si at en person som veier 70 kilogram kan konsumere 2800 mg aspartam hver dag i forhold til ADI.

FDA (Food and Drug Administration) som regulerer alle kunstige søtningssmiddel i USA har derimot satt ADI for aspartam til 50 mg/kg kroppsvekt.

ADI er fastsatt etter en sikkerhetsmargin på 100, som viser oss at selv om vi ganger ADI med 100 er det ikke oppdaget noe negative helsemessige problemer.  [7] [8][9]

Hvilke produkter som inneholder aspartam[rediger | rediger kilde]

For det meste benyttes aspartam i lettsaft og lettbrus. Hovedsakelig fordi aspartam har søt smak og det kan brukes uten å tilføye kroppen med unødvendige kalorier. Det finnes mange forskjellige produkter som inneholder aspartam for eksempel energidrikker, te, jus, smaksatt melk osv.

Av og til kan til og med ulike sauser, marinader og ketchup inneholde aspartam. Som oftes brukes det sukker i disse produktene men når lav kaloriinnhold er ønskelig så benyttes det gjerne aspartam.

Ofte er aspartam også brukt i proteinbarer, i yoghurt som har lav fettinnhold og i pudding. Til og med iskrem kan inneholde aspartam. I tillegg er tyggegummi nesten alltid sukker-fri og det betyr vanligvis at aspartam er brukt som søtningsmiddel istedenfor sukker. Men aspartam tåler ikke varmbehandling og derfor er det ikke mulig å bruke det i bakverk og dessuten gir aspartam ikke fyllmasse.

I tillegg til matindustrien brukes aspartam også i farmasøytisk industri. Det finnes nemlig  mange legemiddler som inneholder aspartam. For eksempel smertestillende og ulike kosttilskuddsprodukter. [10] [11][12]

Helsesikkerhet og godkjenning via Mattilsynet og EFSA[rediger | rediger kilde]

Siden 1980 tallet har aspartam vært godkjent i EU for bruk i mat og som et søtningsmiddel. Aspartam har blitt undersøkt og vurdert av JECFA (joint FAO / WHO Expert Committee on Food Additives) , SCF (EU Scientific Committee for Food ) og EFSA (European Food Safety Authority).SCF fastsatt en akseptabel daglig inntak (ADI) på 40 mg /kg kroppsvekt (kv) /dag.

EFSAs Vitenskapelige panel for tilsetningsstoffer og næringsstoffer (ANS-­panelet) har undersøkt biologiske og giftige bivirkninger ved inntak av aspartam hos mennesker i motsetning til tidligere JECFA og SCF aspartam undersøkelser og vurderinger som var basert på dyr. Det finnes påstander som sier at inntak av aspartam har bivirkninger som hodepine og kvalme, men det finnes ikke noe vitenskapelige undersøkelser og beviser som støtter disse påstandene. I denne nye og siste revurderingen (2013) av aspartam som var gjennomført av ANS-­panelet har vist at aspartam blir forbrent ved hjelp av hydrolyse i tynntarmen og produserer aspartat, fenylalanin og metanol. Derimot blir disse stoffene raskt absorbert og deretter blir utvist fra kroppen. Det vil si at inntak av aspartam ikke er kreftframkallende.

Den norske vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har også vurdert aspartam i 2013. VKM brukte ADI­verdiene som ble fastsatt av EFSA og SCF. VKM har basert sine vurderinger på norsk kostholdsundersøkelser. VKM mangler nye kostholdundersøkelser for barn og ungdommer i aldersgruppen 3 til 17. Derfor har VKM ikke oversikt over om aspartam medfører helseskade i aldergruppen 3 til 17. VKM konkluderte med at aspartam medfører ikke noe helseskade for barn som er 2 år og voksne som er over 18 år så lenge grensen for inntaket ligger på ADI. [13][14]

Farene rundt aspartam[rediger | rediger kilde]

Det er mange hypoteser og egne me­­­ninger om aspartam, individuelle hypoteser om mulige negative symptomer finnes overalt, men det er lite dokumenterte fakta. Det er flere artikler fra forskjellige personer som forklarer sine meninger rundt stoffet, uten å forklare hvilken kjemisk reaksjon aspartam har på kroppen. For enkelte personer som mener at aspartam påvirker dem på en negativ måte, kan dette godt være en sannhet for dem. Det er f.eks. FDA og mattilsynet har som konklusjon er det som de mener nytter allmennheten og samfunnet. [15][16] [17][18]

Føllings sykdom[rediger | rediger kilde]

For folk med føllings sykdom (Fenylketonuri(PKU)) kan det ofte være farlig å få i seg fenylalanin på grunn av mangelen på enzymet fenylalaninhydroksylase, som mange med føllings sykdom mangler. ved for stort inntak av fenylalanin, vil det opphope seg i blodet og kan dermed føre til nedsatt intelligens. Derfor er det vanlig i mange land å merke matvarer som inneholder aspartam(fenylalanin). også i norge merker de maten med “inneholder en fenylalaninkilde” [19] [20] [21]

Kreft[rediger | rediger kilde]

Selv om det i mange fora er påstått at aspartam kan være kreftfremkallende, er det få studier som har funnet en assosiasjon mellom aspartam og kreft. Disse studiene har sett på flertallige kreftfremkallende studier hos dyr, epidemiologiske studier på mennesker, i tillegg til vitro gentoksisitets studier. Disse studiene har ikke funnet noen nevneverdige bevis på at aspartam forårsaker kreft hos dyr, skader på genom eller forårsaker kreft i mennesker på doser som per dags dato blir konsumert. Noe som betyr at med dagens nivå av aspartam i diverse varer på ingen måte er skadelig for mennesket, selv om en skulle konsumere ekstremt mye aspartaminnholdige varer.

''The Cesare Maltoni Cancer Research Center of the European Ramazzini Foundation of Oncology and Environmental Sciences'' offentliggjorde flere studier som påsto at aspartam kan øke flere maligniteter hos gnagere, og konkluderte med at aspartam er et potensielt kreftfremkallende middel med vanlig inntak av aspartamholdige varer. EFSA og FDA avviste resultatet til disse studiene og fant av det ingen grunn til å endre deres allerede etablerte ''akseptable daglige inntak av aspartam'' [22] [23] [24] [25] [26] [27] [28]

Hodepine[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen klare sammenhenger mellom aspartam og hodepine. Selv om det er mange som mener at de får vondt i hodet av det, mener forskere at det har med koffein avhengighet å gjøre. Det er derimot slik at aspartam kan være utløsende for migrene (i likehet med sjokolade, sitrusfrukter, ost, alkohol, rødvin, gjærbakst, kaffe og nøtter) [29][30]

Vektnedgang og sult[rediger | rediger kilde]

Det er mange som bruker aspartamholdige produkter for å redusere inntaket av karbohydrater. Dette kan vise seg at dette ikke nødvendig fungerer, da inntak av et søtningstoff får kroppen til å tro at den inntar sukker, og dermed produserer insulin. Når kroppen produserer insulin, og ikke har noe glukose å bruke det på, vil blodsukkeret synke. Dette kan føre til økt sultfølelse.  [31] [32]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Eureka 10" Andreas Hannisdal, Merete Hannisdal, John Haugan, Kari Synnes (2008) Eureka 10, – Gyldendal undervisning. ISBN 978-82-05-33411-3.
  2. ^ Ukfoodguide.net, Aspartam E 951
  3. ^ C. Trocho, R. Pardo, I. Rafecas, J. Virgili, X. Remesar, J. A. Fernandez-Lopez and M. Alemany (1998). «Formaldehyde derived from dietary aspartame binds to tissue components in vivo». Life Sciences, 63 (5), s. 337-349. doi:10.1016/S0024-3205(98)00282-3. 
  4. ^ Christina Bergsten, "Inntak av kunstige søtstoffer", (1998) rapport for Statens Næringsmiddeltilsyn. (nå Mattilsynet)
  5. ^ http://www.wnho.net/aspartame_the_people_behind_the_invention.pdf
  6. ^ http://www.wnho.net/history_of_aspartame.htm
  7. ^ http://www.bramat.no/kosthold/naeringsstoffer/1221-helsefarlig-med-aspartam
  8. ^ http://www.cancer.org/cancer/cancercauses/othercarcinogens/athome/aspartame
  9. ^ http://www.livestrong.com/article/389334-a-list-of-foods-containing-aspartame/
  10. ^ http://www.bramat.no/kosthold/naeringsstoffer/1221-helsefarlig-med-aspartam
  11. ^ http://www.cancer.org/cancer/cancercauses/othercarcinogens/athome/aspartame
  12. ^ http://www.livestrong.com/article/389334-a-list-of-foods-containing-aspartame/
  13. ^ http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6498&Main_6177=6498:0:31,2366&Content_6498=6187:2047398::0:6271:1:::0:0
  14. ^ http://www.efsa.europa.eu/en/consultations/call/130108.pdf
  15. ^ http://www.undergroundhealth.com/symptoms¬of¬aspartame¬poisoning/
  16. ^ http://helse.010fl.com/no/helse/201307/139905.html#.VE_BJcbmMcQ
  17. ^ http://www.naturalnews.com/035242_aspartame_side_effects_neurological.html#
  18. ^ http://www.livestrong.com/article/67657¬aspartame¬neurological¬disorders/
  19. ^ https://snl.no/Føllings_sykdom
  20. ^ http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/fenylketonuri-follings-sykdom-8544.html
  21. ^ http://www.mat.no/melk/Leksjoner/Matmerking
  22. ^ Magnuson BA, Burdock GA, Doull J et al. (2007). "Aspartame: a safety evaluation based on current use levels, regulations, and toxicological and epidemiological studies"
  23. ^ EFSA National Experts (May 2010). "Report of the meetings on aspartame with national experts"
  24. ^ Butchko, H; Stargel, WW; Comer, CP; Mayhew, DA; Benninger, C; Blackburn, GL; De Sonneville, LM; Geha, RS; Hertelendy, Z (2002). "Aspartame: Review of Safety". Regulatory Toxicology and Pharmacology 35 (2 Pt 2)
  25. ^ Soffritti, M.; Belpoggi, F.; Esposti, D.D.; Lambertini, L.; Tibaldi, E.; Rigano, A. (2006). "First Experimental Demonstration of the Multipotential Carcinogenic Effects of Aspartame Administered in the Feed to Sprague-Dawley Rats"
  26. ^ Soffritti, M.; Belpoggi, F.; Tibaldi, E.; Esposti, D.D.; Lauriola, M. (2007). "Life-span exposure to low doses of aspartame beginning during prenatal life increases cancer effects in rats"
  27. ^ Panel on Food Additives and Nutrient Sources added to Food (2006). "Opinion of the Scientific Panel on food additives, flavourings, processing aids and materials in contact with food (AFC) related to a new long-term carcinogenicity study on aspartame"
  28. ^ http://www.cancer.org/cancer/cancercauses/othercarcinogens/athome/aspartame
  29. ^ http://nhi.no/sykdommer/hjerne-nervesystem/migrene/migrene-arsaker-7252.html?page=2
  30. ^ http://www.nrk.no/livsstil/_-lettbrusen-er-ikke-friskmeldt-1.1156040
  31. ^ http://www.diabeteslinjen.no/diabeteslinjen/se_record.php?ID=7214&url=/diabeteslinjen/arkiv.php
  32. ^ http://www.klikk.no/helse/kosthold/slank/article821402.ece

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]