Aspartam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aspartam
Systematisk navn N-L-a-aspartyl-L-phenylalanine
1-methyl ester
Molekylformel C14H18N2O5
Molar masse 294.301 g/mol
Smeltepunkt 246–247 °C
CAS nummer 22839-47-0
SMILES [NH3+] [C@@H](CC([O-])=O)C(N[C@@H]
(CC1=CC=CC=C1)C(OC)=O)=O
Chemical structure of aspartame

Aspartam er et kunstig, ikke-karbohydrat-type intenst søtningsstoff. Aspartams systematiske navn er aspartyl-fenylalanin-1-metyl ester. Stoffet er et dipeptid sammensatt av aminosyren asparaginsyre og en modifisert (metylert) utgave av den essensielle aminosyren fenylalanin. (Fenylalanin-molekylene er ved forbehandling med metanol omformet (forestret) til fenylalanin-1-metyl ester.) Søtningsstoffet kom på markedet i 1981 og har en relativ søthet på 200, noe som betyr at det er 200 ganger søtere enn vanlig sukker som er referanseverdien og derfor har en relativ søthet på 1,0.[1]

EU har gitt aspartam E-stoffnummer E951.[2] Aspartam benyttes i et stort antall næringsmidler og er et av de vanligste søtningsmidlene i bruk. Det er derimot dårlig egnet til baking, da molekylet ikke er varmestabilt.

Forbrenning[rediger | rediger kilde]

I kroppen brytes aspartam ned slik at det dannes asparaginsyre, fenylalanin og små mengder metanol. Ved inntak av større mengder aspartam vil metabolittene brytes ned annerledes og kan da inkludere formaldehyd og maursyre.[3] Som for andre peptider gir aspartam energi ved nedbrytning (17 kJ/g),[4] men aspartam brukes i så små mengder at denne energien er uvesentlig.

Forskning og anbefalinger[rediger | rediger kilde]

Det har lenge pågått faglig debatt om kunstige søtningsstoffer og deres effekter. Aspartam er imidlertid det produktet som er mest studert. PubMed-basen inneholder over 1.000 studier med referanse til aspartam, og med bakgrunn i denne forskningen kan man slå fast at inntak av aspartam innenfor de fastsatte grenseverdier ikke medfører helsefare. Det har vært en betydelig oppmerksomhet om en mulig kobling mellom aspartam og multippel sklerose-lignende symptomer, men etter at EFSA hadde gjennomgått den tilgjengelige forskningen utelukket de noen slik sammenheng.[5]

For å redusere inntaket av sukker, mener helsemyndighetene at produkter med kunstig søtning kan være et godt alternativ. Det er satt klare grenser for anbefalt daglig inntak (ADI) av de intense søtstoffene. ADI-verdien angir hvor mange mg av et søtstoff per kg kroppsvekt Mattilsynet har funnet det forsvarlig å innta (i praksis er verdien satt av EUs Scientific Committee on Food (SCF)). For aspartam gjelder 0-40 mg per kg kroppsvekt per døgn.

I en rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet til Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet i mars 2007 støttes anbefalingen om at de fleste kan redusere sitt sukkerinntak ved å drikke varer med andre søtstoffer enn sukker, uten at dette innebærer en helsefare.[6] Kvinner som drikker svært mye slike leskedrikker risikerer imidlertid å overskride ADI av benzosyre, et konserveringsmiddel. Mattilsynet anbefaler ikke å gi produkter med kunstige søtningsstoffer til barn under 3 år fordi deres lave kroppsvekt enklere kan medføre at de overstiger ADI.

Et spesialtilfelle når det gjelder aspartam, er personer med den medfødte sykdommen Føllings sykdom. Disse har en feil i omsetningen av fenylalanin som inngår i aspartam, og må derfor unngå dette.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Eureka 10" Andreas Hannisdal, Merete Hannisdal, John Haugan, Kari Synnes (2008) Eureka 10, – Gyldendal undervisning. ISBN 978-82-05-33411-3.
  2. ^ Ukfoodguide.net, Aspartam E 951
  3. ^ C. Trocho, R. Pardo, I. Rafecas, J. Virgili, X. Remesar, J. A. Fernandez-Lopez and M. Alemany (1998). «Formaldehyde derived from dietary aspartame binds to tissue components in vivo». Life Sciences 63 (5): 337-349. doi:10.1016/S0024-3205(98)00282-3.
  4. ^ Christina Bergsten, "Inntak av kunstige søtstoffer", (1998) rapport for Statens Næringsmiddeltilsyn. (nå Mattilsynet)
  5. ^ Frikjenner lettbrusen Aftenposten
  6. ^ mattilsynet.no "Ny rapport om drikke med sukker og søtstoffer" 01. mars 2007. [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]