Armin von Gerkan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Armin von Gerkan (født 30. november 1884 i Subbath (Kurland), da Russland, nå Latvia, død 22. desember 1969 i Garstedt (nå Norderstedt) ved Hamburg) var en tysk klassisk arkeolog og bygningsforsker. Han var professor i gresk og romersk arkitektur.

Han tilhørte den tysk-baltiske adelsslekten Gerkan, som bl.a. omfatter arkitekten Meinhard von Gerkan, kostymekunstneren Florence von Gerkan og modellen Manon von Gerkan.

Armin von Gerkan studerte arkitektur i Riga og Dresden, og deltok fra 1908 til 1914 i utgravningene som Deutsches Archäologisches Institut foretok i Lilleasia (Milet, Didyma, Priene og Samos). Under første verdenskrig tjenestegjorde den russiske statsborgeren Gerkan i den keiserlige russiske hæren som offiser i Kaukasus. I 1919 deltok han i det baltiske landvernet under frigjøringen av Baltikum fra den røde armé. Etter å ha blitt tysk statsborger studerte han klassisk arkeologi i Greifswald, ble diplomingeniør i 1921 og tok doktorgraden i 1922. Hans habilitasjon fulgte i 1923. Han giftet seg med en datter av den kristelige arkeologen og kirkehistorikeren Victor Schultze (1851–1937).

I 1924 ble Gerkan andre direktør for Deutsches Archäologisches Institut i Roma, og i 1938 ble han første direktør. I 1937 ble han honorær professor i Berlin.

Hans viktigste fagområde var romersk arkitektur og topografi. Men hans arbeid førte ham også til Baalbek og Palmyra (Syria), Dura Europos (Mesopotamia), Egypten, Olympia og Epidauros. Etter annen verdenskrig ble han gjesteprofessor i Bonn. I 1955 ble han utnevnt til dr. ing. h.c. og i 1962 til dr. theol. h.c.

Gerkan gikk inn for at den arkeologiske bygningsforskningen ble anerkjent som et eget fag innenfor arkeologien. Han arbeidet mye med fagets teoretiske grunnlag, oppgaver og virkemuligheter

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Friedrich Wilhelm Deichmann: «Armin von Gerkan. Bibliographie». I: Römische Mitteilungen 77 (1970) S. XVII-XVIII.
  • Rudolf Naumann: «Armin von Gerkan». I: Gnomon 43 (1971) S. 841-842.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]