Antonio Stradivari
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antonio Giacomo Stradivari (også latinisert Antonius Stradivarius, ifølge nyere forskning født i 1648 på ukjent fødested, død 18. desember 1737 i Cremona) var en italiensk fiolinbyggemester, sannsynligvis historiens mest betydingsfulle instrumentmaker.
[rediger] Biografi
Det antas at Stradivari var elev av Nicola Amati i årene 1666 til 1679. I 1680 startet Stradivari opp for seg selv med et verksted på Piazza San Domenico i den norditalienske byen Cremona. I begynnelsen laget han modeller av sin mesters instrumenter, men bygget også varianter av disse og ekperimenterte med forskjellige tretykkelser og ulike typer lakk. I ettertid anses hans beste instrumenter å være fra mellom 1698 og 1725. Instrumenter som er signert etter 1730 kan sønnene Omobono og Francesco ha medvirket på. Man regner med at Stradivari bygde ca 1100 fioliner, bratsjer, celli, noen gitarer og en harpe. Det er bare bevart ca 60 celloer, og rundt rundt 650 instrumenter er bevart. De mest kjente eksemplarene har individuelle navn, ofte etter berømte musikere som eide eller trakterte dem. Et eksempel er Ole Bull fra 1687, som i dag eies av Smithsonian Institution i USA. Den høyeste prisen som er blitt betalt for en Stradivarius (eller noe annet instrument) ved offentlig auksjon, var over 23 millioner kroner i 2006, men det antas at priser ved private salg kan ha oversteget dette beløpet. [trenger referanse]
Stradivari arbeidet etter hvert sammen med sønnene Francesco Stradivari (1671-1743) og Omobono Stradivari (1679-1742) som antagelig har vært delaktige i store deler av den senere produksjonen, samt at de laget instrumenter helt på egen hånd. Det er mulig det har vært flere ansatte i verkstedet, produksjonen tatt i betraktning, men det er usikkert hvem.
Den latiniserte versjonen av navnet Antonius Stradivarius har blitt berømt fordi det var slik Stradivari stavet navnet sitt på etikettene han signerte sine instrumenter med. (Det var vanlig å bruke latin på fiolinetiketter på denne tiden).
