Antonio Bertali

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Antonio Bertali

Antonio Bertali (født mars 1605 i Verona; død 17. april 1669 i Wien) var en italiensk-østerriksk komponist og fiolinist.

Bertali studerte til den katolske kirkes lavere ordinasjoner ved akolyttskolen i Verona. Den musikalske utdannelsen fikk han av domkapellmester Stefano Bernardi og av en fiolinist ved navn Francesco Lauro. Bertali spilte i Veronas Accademie Filarmonica allerede fra han var 15 år og fikk fast ansettelse fra begynnelsen 1624. April samme år gikk han inn i keiserens hoffkapell i Wien. I 1649 etterfulgte han Giovanni Valentini som kapellmester ved hoffet.

Verk[rediger | rediger kilde]

Bertali komponerte operaer, oratorier og instrumentalmusikk i norditaliensk stil og bidro sterkt til å etablere den italienske opera seria-tradisjonen i Wien.

Omtrent halvparten av Bertalis omfangsrike produksjon er tapt. I Wiener Hofbibliothek og biblioteket i Stift Kremsmünster oppbevares en mengde autografer og kopier ført i pennen av Bertalis samtidige Pavel Josef Vejvanovský.

Vokal

  • Verdslige og kirkelige kantater og motetter, bl.a. Donna real (1631) skrevet til bryllupet til den framtidige keiser med den spanske infanta.
  • Missa Ratisbonensis (1636)
  • Lamento della regina d'Inghiterra
  • Requiem pro Ferdinando II (1637)
  • Mer enn 50 Introitus

Opera

  • L'inganno d'amore; 1653 Regensburg
  • Theti favola dramatica; 13. juli 1656 Wien
  • Il re Gilidoro favola; 19. februar 1659 Wien
  • La magia delusa; 4. juni 1660
  • Gli amori d'Apollo con Clizia; 1. mars 1661 Wien
  • Il Ciro crescente 3 Intermezzi zu Il pastor fido; 14. juni 1661 i parken til Schloss Laxenburg
  • La Zenobia di Radamisto; 18. nov. 1662
  • L'Alcindo; 20. april 1665 Wien
  • La contesa dell'aria e dell'acqua festa a cavallo; 24. januar 1667 Wien

Instrumental

  • Sonata Leopoldus I.
  • Tausend Gülden Sonate
  • Ciaconna i c-dur for fiolin og B.C.

Såvel som utallige andre sonater og suiter a 3, 4, 5, 6.

Eksterne Lenker[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]