Antoine Perrenot de Granvelle
| Antoine Perrenot de Granvelle | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. aug. 1517[1] Besançon[2][3] | ||
| Død | 21. sep. 1586[4][5][6][7] (69 år) Madrid[8][3] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1540–), katolsk biskop (1542–), kunstsamler, diplomat, politiker, prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova det gamle universitetet i Leuven | ||
| Søsken | Thomas Perrenot von Granvelle | ||
| Nasjonalitet | Frankrike Spania | ||
| Gravlagt | Cathédrale Saint-Jean de Besançon | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Antoine Perrenot de Granvelle (født 20. august 1517 i Ornans ved Besançon i Frankrike, død 21. september 1586 i Madrid i Spania) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var biskop av Arras i Frankrike, men bodde der lite idet han foretrakk å bo i Brussel der han tok aktiv del i farens politiske affærer; han var kansler for keiser Karl V.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Antoine Perrenot de Granvelle studerte jus i Padova under den berømte Pietro Bembo, og deretter teologi i Leuven, og ble deretter innført i politikkens verden av sin far.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Kort etter sin 23-årsdag utnevnte pave Paul III utnevnt til biskop av Arras, presteviet i 1540, og bispeviet 21. mai 1543 av kardinal Juan Tavera, erkebiskopen av Toledo. Han var sjelden tilstede i Arras og lot sine embedsplikter der utføre av titularbiskoper, først av Paschasius Maupair O.P., og fra 1556 av François Richardot.
I 1541 og 1542 tok han del i religionssamtalene med protestantene i Worms og i Regensburg. Etter det avslaget i Den schmalkaldiske krig den 24. april 1547 ledet han forhandlingene med de protestantiske fyrstene Johann Friedrich I av Sachsen og Philipp av Hessen. Han fortsatte i keiserens tjeneste i mange år, og etter hans avgang tjente han under Filip II av Spania.
I 1561, da den katolske kirkestrukturen ble reorganisert i De spanske Nederlendene, ble han erkebispedømmet Mechelens første erkebiskop, etter at han måneden før var blitt kardinal: Han ble utnevnt til kardinal i 26. februar 1561 av pave Pius IV. Han innehadde i tur og orden en rekke tittelkirker: Først San Bartolomeo all'Isola og deretter (eller samtidig) San Silvestro in Capite (in commendam) Sant’Anastasia, San Pietro in Vincoli, Santa Maria in Trastevere, Santa Prisca, og ble så kardinalbiskop av Sabina.
Som kardinal fortsatte han å arbeide for kong Filip II. Han måtte flytte fra Mechelen i 1564, og dro til Besançon. Han var også engasjert i Roma året etter med å organisere Den hellige liga som klarte å tilføre tyrkerne et avgjørende nederlag ved sjøslaget ved Lepanto. Han ble visekonge for kongedømmet Napoli, og senere erkebiskop av Besançon.
Hans omfattende korrespondanse er en viktig informasjonskilde 1500-tallets historie.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Juan Pardo de Tavera (1504-1577)
- Kardinal Antoine Perrenot de Granvelle (1517-1586) * bispeviet 1542[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13526316h, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гранвела Антуан Перрено де, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Antoine-Perrenot-Cardinal-de-Granvelle, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Spansk biografisk leksikon, oppført som Antonio. Cardenal Granvela Perrenot de Granvela, Spanish Biographical Dictionary ID 11263/antonio-perrenot-de-granvela, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0050460[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Granvelle, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id granvelle-20, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ granv, lest 9. november 2021
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Claudia Banz: Höfisches Mäzenatentum in Brüssel. Kardinal Antoine Perrenot de Granvelle (1517–1586) und die Erzherzöge Albrecht (1559–1621) und Isabella (1566–1633) (= Berliner Schriften zur Kunst. Bd. 12). Gebr.Mann, Berlin 2000, ISBN 3-7861-2309-8 (Zugleich: Berlin, Freie Universität, Dissertation, 1996).
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Antoine Perrenot de Granvelle» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 286–287.
- Luc Courchetet d’Esnans: Histoire du cardinal de Granvelle, archevesque de Besançon, viceroi de Naples, ministre de l'empereur Charles-Quint, et de Philippe Second, roi d'Espagne. Duchesne, Paris 1761.
- Hélène Richard, Germaine Mathieu: La bibliothèque de Granvelle (= Re-découvertes. Bd. 2). Fédération française de coopération entre bibliothèques, Paris 1992, ISBN 2-907420-04-6 (Ausstellungskatalog: Besançon, Bibliothèque d'étude et de conservation, 2 octobre–12 décembre 1992).
- Maurice van Durme: Antoon Perrenot, Bischop van Atracht, Kardinaal van Granvelle, Minister van Karel V en van Filips II (1517–1586) (= Verhandelingen van de Koninklijke Vlaamse Academie voor Wetenschappen, Letteren en Schone Kunsten van België. Klasse der Letteren. Jg. 15 = 18, ISSN 0770-1047). AWLSK, Brüssel 1953 (Durchgesehene und erweiterte Ausgabe in spanischer Übersetzung: El Cardenal Granvela (1517–1586). Imperio y Revolución bajo Carlos V y Felipe II (= El Hombre y su Tiempo. Bd. 2, ZDB 2454695-1). Edición revisada y ampliada por el autor. Teide, Barcelona 1957).
- Krista de Jonge, Maurice van Durme: Les Granvelle et les anciens Pays-Bas (= Symbolae Facultatis Litterarum Lovaniensis. Series B, Bd. 17). Universitaire Pers, Leuven 2000, ISBN 90-5867-049-X.