Santa Maria in Trastevere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 41°53′22″N 12°28′11″Ø

Santa Maria in Trastevere
Santa Maria in Trastevere
Sted Italia Trastevere, Roma
Byggeår Påbegynt i 340, ferdigstilt i 1143
Endringer 700-tallet med forhøyet kor og krypt
Større ombygging i 1140-årene
Fasaden restaurert i 1702
Viet til Jomfru Maria
Arkitektur
Periode Basilika i romansk arkitektur
Arkitekt Carlo Fontana
Teknikk Mur
Materiale Stein
Mål Hele kirken 56 m
skip 16 m
bredde 130 m
Tårn kampanile
Skip Treskipet
Wikimedia Commons Santa Maria in Trastevere på Commons

Santa Maria in Trastevere (italiensk: Basilica di Santa Maria in Trastevere, latin: Sanctae Mariae trans Tiberim) er en titulærkirke i Roma, bygget som en basilika, og en av Romas eldste kirker. Det er antatt at dette kan være det første stedet hvor en messe ble åpent feiret. Kirkens grunnplan og veggstrukturer stammer fra 300-tallet.

Bygningshistorie[rediger | rediger kilde]

I følge dokumenter skal grunnen har blitt klarlagt allerede av pave Callistus I som ligger begravet i kirken. Det første gudstjenestelokalet ble oppført på 200-tallet, og ble bygget om til en treskipet basilika under pave Julius I (337-352).

Den ble utvidet på 700-tallet med et forhøyet kor og krypt under pave Gregor IV.

Pave Innocens II var fra Trastevere og lot hele kirken bli ombygget i 1140-årene. Ved denne ombyggingen ble det brukt søyler og kapitéler av marmor fra Caracallas termer eller fra Isis-tempelet på Janiculum.

I det hellige året 1525 tjente kirken som erstatning for Sankt Paul utenfor murene som var oversvømmet av Tiberen.

Kirken har gitt navn til plassen utenfor, Piazza di Santa Maria in Trastevere, som er bydelens sentrum.

Eksteriør[rediger | rediger kilde]

Mosaikken langs fasaden i front framstiller jomfru Maria og barnet, flankert av ti kvinner som holder lamper. I forkant på bildet er tre av de fire martyrskulpturene

Kirken har en kampanile fra 1100-tallet med en mosaikk inne i en beskyttende nisje ved toppen som fremstiller Madonna og barnet.

Langs kirkens fasade i front er det en mosaikk som framstiller jomfru Maria og barnet, flankert av ti kvinner som holder lamper. Denne framstillingen av Maria som steller barnet er en tidlig framstilling av middelalderens og renessansen framstillinger av jomfru Maria og barnet, som opprinnelig stammer fra bysantinsk kunst.

Kirkens fasade ble restaurert av arkitekten Carlo Fontana i 1702, som erstattet den antikke ankomsten med en portiko. inne i denne er det i veggen innmurt fragmenter fra de tidlig kristne sarkofager samt rester av kirkens marmorinnredning fra 600-tallet.

Skulpturene oppå balustraden over portikoen forestiller de tre martyrpavene Callistus I, Kornelius og Julius I, samt martyren Calepodius.

Den oktogon fontenen foran kirken, på Piazza di Santa Maria in Trastevere skal stamme fra 1472 og ble også restaurert av Carlo Fontana.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Santa Maria in Trastevere: høyalteret og apsis

Kirken er kjent for sitt godt bevarte mosaikk fra 1200-tallet i apsisen, utført av Pietro Cavallini. Denne framstiller jomfru Marias liv og med hennes kroning i midten. IkKirken finnes Mariabildet Madonna di Strada Cupa, utført av Perino del Vaga på 1500-tallet. Bildets navn han henvise til at dette opprinnelig var plassert i det smale gaten Strada Cupa («Den mørke gaten») i Trastevere.

Titulærkirke[rediger | rediger kilde]

Titulærkirkene i Roma er kirker som ligger til den enkelte kardinal (latin:Titulus, flertall: tituli, «tittel», «overskrift», «innskrift» og er etter katolsk kirkerett kardinalens tittelkirke).

I følge gamle dokumenter skal titulus S. Mariae ha blitt etablert allerede av pave Alexander I i 112. Senere tradisjoner har kalt lederne for tituli for kardinaler, og en av disse skal ha vært presten Calepodius som led martyrdøden i 232, og hans relikvier er i kirken.

På 1100-tallet ble det stadig mindre vanlig at kardinalprestene hadde personlig tjeneste ved sine titulærkirker. Blant de senere kardinaler som har hatt Santa Maria in Trastevere som sin titulærkirke er Henry Benedict Maria Clement Stuart, James Gibbons og pave Leo XII. Dagens kardinalprest for kirken er Józef Glemp.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]