Althea Gibson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Althea Gibson

Althea Gibson, (født 25. august 1927 i Silver i South Carolina død 28. september 2003) var en kvinnelig amerikansk tennisspiller.

Althea Gibson vokste opp under fattige kår i Harlem i New York og hun lærte seg tidlig å bokse, spille basketball og «gatetennis». Senere kjøpte hun en brukt tennisracket og begynte å trene tennis. Hennes tennislærer Juan Serrell, innså at hun hadde talang og meldte henne på i turneringen «New York State Open» i 1942 der hun vant jenteklassen. I 1944 og 1945 vant hun the «Black players tournament» ved Lincoln University i Pennsylvania. I 1945 vant hun også ATAs nasjonale damesingle-turnering, en turnering som hun siden vant ti år på rad.

Etter påtrykk fra ATA og Alice Marble fikk Althea Gibson i 1950 som den første fargede tennisspilleren lov til å delta i Amerikanske mesterskapet i Forest Hills.

I 1956 vant Gibson sin første singletittel i en Grand Slam-turnering. Hun beseiret engelske Angela Mortimer i finalen i Franske mesterskapet i Paris. Hun vant singletittelen i Wimbledon og Amerikanske mesterskapet i både 1957 og 1958. Gibson vant i perioden 1956-58 også seks Grand Slam-titler i doubleturneringer (hvorav en i mixeddouble).

Hun vant singleturneringen i de Pan amerikanske leker 1959 i Chicago.

Hun ble i 1971 tatt opp i International Tennis Hall of Fame. I 2001 ble hun innvotert i Kvinnenes æresgalleri i USA.

Grand Slam-titler[rediger | rediger kilde]