Niillas Aslaksen Somby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Niillas Aslaksen Somby i Tana april 2012

Niillas Aslaksen Somby (født 4. desember 1948) er samisk kulturarbeider og samepolitisk aktivist. Han har de siste tiårene arbeidet som skribent/forfatter, fotograf og journalist. Somby er bosatt i bygda Sirma i Tana kommune. Niillas A. Somby var medlem av Samisk aksjonsgruppe. Han er først og fremst kjent som en av de syv samene som sultestreiket utenfor Stortinget i 1979 i forbindelse med Alta-konflikten og som deltaker i sprengningsforsøket i Alta i 1982.

Hodeskalle-saken[rediger | rediger kilde]

Siden 1980-tallet har Niillas A. Somby vært engasjert i arbeidet med å få utlevert levningene til halshogde Mons Somby fra Anatomisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Mons Somby var en av opprørerne fra Kautokeino-opprøret og ble halshugget i 1854. Niillas A. Somby er selv etterkommer etter Mons Somby, og fikk sammen med den øvrige Somby-slekta overlevert levningene av Mons Somby i 1996.[1]

Somby og kampen for tilbakelevering av levningene til Mons Somby er tema for regissør Paul Anders Simmas film «Gi oss skjelettene tilbake».[2]

Brusprenging i Alta[rediger | rediger kilde]

"Somby-brua" i Övre Stilla

Niillas A. Somby, John-Reier Martinsen og en ukjent tredjemann deltok i 1982 i et forsøk på å sprenge ei bru i Alta. Sabotasjen ble gjennomført etter at norsk Høyesterett i 1982 besluttet at regjeringens vedtak om å demme opp Altaelva var lovlig og kunne iverksettes. Sprengningsforsøket mislyktes da sprengstoffet detonerte ved et uhell. Somby skadet et øye og en arm i forbindelse med eksplosjonen. Armen måtte senere amputeres. Han uttalte til NRK senere[3]:

«Når det ikke nytter med sultestreik, argumenter eller demonstrasjoner er det bare et språk myndighetene forstår. Det er deres eget språk».

Somby og Martinsen ble siktet for ildspåsettelse etter straffelovens §148, med 21 års fengsel som strafferamme. Etter et halvt år i varetektfengsel, rømte Somby til Canada der han og familien ble holdt skjult av ulike indianerstammer. De ble til slutt utvist fra Canada. To år og tre måneder etter flukten var Somby og familien igjen tilbake i Norge. Siktelsen for sprengningen var nå redusert til ødeleggelse av offentlig eiendom og ulovlig oppbevaring av sprengstoff. Han ble dømt til ett års fengsel, hvorav syv måneder betinget. Ettersom Somby allerede hadde sonet fem måneder, ble han satt fri.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten: Sombys hodeskalle tilbake hos samene.
  2. ^ Icarusfilm: Give us our skeletons.
  3. ^ Uttalelse til NRK Radiodokumentaren 12. mars 1995

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]