Aimé Duval

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aimé Duval
FødtLucien Aimé Auguste Duval
30. juni 1918[1][2][3]Rediger på Wikidata
Le Val-d'Ajol[3]
Død30. apr. 1984[1][3]Rediger på Wikidata (65 år)
Metz[4][3]
BeskjeftigelseKomponist, sanger, sangtekstforfatter, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de Préville

Aimé Duval (opprinnelig Lucien, født 30. juni 1918 i Le Val-d’Ajol i arrondissement Épinal i departementet Vosges i Frankrike - området var tysk da han ble født; død 30. april 1984 i Metz) var katolsk prest tilhørende jesuittordenen og forfatter av en rekke religiøse chansons. Aimé («kjære») er et kunstnernavn, og verken hans opprinnelige navn eller ordensnavn.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Duval ble døpt i Plombières. Etter folkeskolen begynte han på et jesuittletet kollegium i Brussel. Han hadde et ønske om å bli katolsk prest. I denne tiden skrev han sin første chanson.

Prest[rediger | rediger kilde]

I 1936 trådte han inn i jesuittordenen og studerte katolsk teologi. Den 24. juli 1944 mottok han prestevielsen i Enghien i Belgia. Han ble først satt inn som fransklærer i Reims, til han kunne vie seg til musikken helt og fullt.

Chanteur[rediger | rediger kilde]

Gå år inn i sin prestegjerning begynte Duval å skrive chansons og holde konserter. Hans turneer førte han gjennom hele Europa: Han gav 3000 konserter i 45 land[5]. Hans konsert i (Vest-)Berlin hadde 30.000 besøkere; den tyske forbundskansler Konrad Adenauer skjenket ham en gitarr som takk for den glede han gav unge mennesker.[6] I 1965 fikk Père Duval som første prest holde sangkonsert bak «jernteppet»: Han gav en gratiskonsert i Warszawa. Han konserterte også i Amerika.

I 1956 utkom hans første plate[7]; i 1961 hadde han allerede solgt mer enn én million plater[5]. I altkom det 14 plater fra ham.

Turneene og komponeringen slet på ham og han fikk en alkoholforbruk som eskalerte til et stort problem.[trenger referanse] I februar 1969 forsøkte han selvmord og ble etterpå sendt på avvenningskur i Versailles.[trenger referanse]

Han kjempet for at alkoholisme skulle bli erkjent som en sykdom. Han hadde tilbakefall, gikk negelmessig til AA-møter. For å hjelpe sine lidelsesfeller dikterte han en bok som ut kom kort etter hans død der han skånselsløst beskrev sin alkoholisme: L’enfant qui jouait avec la lune. Boken ble bestseller.[trenger referanse] Han utgav kun under navnet under Lucien. Undertittelen beskrev hva han var: «Chanteur, Jésuite, Alcoolique».

Den 30. april 1984 døde Duval etter en konsert i Metz. Han ble begravet i Nancy.

Han fremførte sine egne chanson, bare med gitar (of fikk i Frankrike tilnavnet «Guds gitatist»).

Kjente chansons[rediger | rediger kilde]

Blant hans mest kjente chansons er:

  • La Nuit
  • Rue des Longues Haies
  • À Bilbao
  • Par la main
  • J'ai joué de la flûte
  • Les Faces de carême (Ris ou pleure, fais quelque chose...)
  • Il y avait beaucoup de monde
  • Le Seigneur reviendra
  • Seigneur, mon ami
  • Pourquoi viens-tu si tard ?
  • L'Espérance morte
  • La P'tite Tête
  • Comme un soldat
  • Dans le ciel
  • Le Vieux Jo
  • Le ciel est rouge
  • Marie-Thérèse

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Chansons. 13 Lieder in französischer und deutscher Sprache. Hrsg. von Anton Hüren. Nachwort von Karl Rahner Müller, Salzburg 1959. (mit Noten)
  • Neun neue Lieder, französisch und deutsch. Hrsg. von Anton Hüren. Müller, Salzburg 1963. (mit Noten)
  • Lucien: L’enfant qui jouait avec la lune. Chanteur, Jésuite, Alcoolique Editions Salvator, Mulhouse, 1983. ISBN 2-7067-0089-0 Deutsch unter dem Titel: Warum war die Nacht so lang. Wie ich vom Alkohol loskam. Herder, Freiburg 1990. 6. Auflage. ISBN 3-451-20213-1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 9. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Chronologie
  6. ^ Bernd Marz: Grenzgänger des Glaubens. Würzburg 1995. S. 189.
  7. ^ «Website der französischen Jesuiten». Arkivert fra originalen 15. januar 2006. Besøkt 24. mars 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bernd Marz: Grenzgänger des Glaubens. Gespräche und Portraits. Echter, Würzburg 1995. (S. 185-205) ISBN 3-429-01673-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]