Adrian-hjelm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den franske adrian-hjelmen ble opprinnelig laget i 1916 for bruk i skyttergravskrigene under første verdenskrig.
Moderne reenactment-deltakere iført historisk korrekte polske og sovjetiske uniformer fra den polsk-sovjetiske krigen i 1920. De polske soldatene bærer Adrian-hjelm, de sovjetiske budjonovka-luer.
Franske soldater i britisk livbåt ved Dunkerque i Frankrike under andre verdenskrig i 1940. .

Adrian-hjelm, på fransk casque Adrian, var en militær kamphjelm av stål som ble tatt i bruk av den franske hæren under første verdenskrig. En variant var til bruk til 1970-årene.

Historie og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Franske soldater iført Adrian-hjelmer i skyttergravene under første verdenskrig 1917.

Stålhjelmer, som var vanlige under middelalderen og i eldre tid, ble gjeninnført under første verdenskrig for å beskytte soldatene i skyttergravskrigen der omfattende artilleriild medførte enorme tap. Den franske general August Louis Adrian oppdaget at en fransk soldat hadde unngått døden ved å legge kokekaret under kepien sin. I løpet av 1915 fikk franske soldater metallinnlegg i hatten, og fra 1916 ble adrian-hjelmen utlevert. Den var lett og relativt billig å produsere, selv om den var mer sammensatt enn enkelte andre lands modeller. Den beskyttet heller ikke nakken slik «tyskerhjelmene» gjorde. Hjelmen liknet klokkeformede hjelmer som ble båret av det parisiske brannkorps hvis aner gikk tilbake til keisergardens ingeniørtropper på Napoleon 1s tid.[1] Brannmennene hadde hjelmer av en type som lenge hadde blitt båret av lette kavalerister. Disse hadde igjen fjerne forbilder i varianter av morionhjelmer fra renessansen.

Adrian-hjelmen ble opprinnelig innført for infanteriet, men varianter av den ble også brukt av kavaleriet og mannskap i stridsvogner. En ny variant, M26, kom i 1926. Den ble brukt under andre verdenskrig og av enkelte enheter helt inn på 1970-tallet.

En rekke andre land tok etter hvert og i forskjellig grad i bruk Adrian-hjelmer: Belgia, Hellas, Italia, Japan, Luxembourg, Mexico, Marokko, Peru, Polen, Romania, Russland, Serbia, Siam, USA, Sovjetunionen og Jugoslavia. Hjelmene ble også brukt av brannmenn og andre.

Andre typer militærhjelmer[rediger | rediger kilde]

Også den britiske hæren ønsket beskyttelse mot nedfallende granatsplinter under første verdenskrig, og i 1915 designet og patenterte briten John L. Brodie en stålhjelm som beskyttet hodet, men som først og fremst var lett å masseprodusere da den kunne presse ut av en stålplate i én arbeidsprosess. Hjelmene var dessuten lette å stable og nyttige som vaskefat og kokekar. Den keiserlige tyske hær innførte i 1916 M16 Stahlhelm som var designet av ingeniør Frederich Schwerden og kirurgen Dr. August Bier ut fra de hodeskadene soldatene fikk. I 1935 ble Stahlhelm gjort mindre, men ytte fortsatt best beskyttelse.

Stålhjelmer beskytter utelukkende mot granatsplinter, mens skudd normalt vil gå rett gjennom dem. Stålhjelmer har vært standard i de fleste militære styrker siden første verdenskrig, og begynte først på 1980-tallet å bli avløst av hjelmer i andre materialer, for eksempel kevlar.

Både Adrian-, Brodie- og tyskerhjelmene gav soldatene et lett gjenkjennelig utseende og ble et tydelig nasjonalt kjennetegn i første og andre verdenskrig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Preben Kannik: Alverdens uniformer (København, 1967)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]