Adolf Fredrik av Sverige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Adolf Fredrik
Konge av Sverige
Adolf Fredrik av Sverige
Maleri av Lorens Pasch d.y.
Valgspråk Salus publica salus mea (statens velferd [er] min velferd)
Regjeringstid 5. april 175112. februar 1771
Forgjenger Fredrik I
Etterfølger Gustav III
Født 14. mai 1710
Gottorp, Holstein-Gottorp (Nåværende Schleswig-Holstein), Tyskland
Død 12. februar 1771 (60 år)
Stockholms slott, Stockholm
Begravet Riddarholmskyrkan
Foreldre Christian August
Albertina Fredrika
Ektefelle Louise Ulrike
Barn Gustav III
Karl XIII / Karl II
Fredrik Adolf
Sofia Albertina

Adolf Fredrik (født 14. mai 1710 på slottet Gottorp i Holsten, død 12. februar 1771Stockholms slott) var konge av Sverige fra 1751 til sin død. Han var sønn av fyrstbiskopen av Lübeck, hertug Christian August av Slesvig-Holsten-Gottorp og Albertina Frederika av Baden-Durlach. Hans bestemor var den dansk-norske prinsesse Frederikke Amalie. Før han ble konge arvet han selv fyrstbiskoptitlen etter sin bror Carl August. Han ble gift 18. august 1744 med Louise Ulrike av Preussen, søster av kong Fredrik den store.

Hans sønner Gustav III og Karl XIII ble begge konger av Sverige, Karl ble også konge av Norge. Hans øvrige barn var prins Fredrik Adolf og prinsesse Sofia Albertina. Hans valgspråk var Salus publica salus mea (statens velferd [er] min velferd).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Adolf Frederik ble på Gottorp slott som den annen sønn av Christian August ac Slesvig-Holsten-Gottorp i hans ekteskap med Albertina Frederika af Baden-Durlach. Hans far, som var en yngre sønn av hertug Christian Albrecht av Slesvig-Holsten-Gottorp, var fyrstbiskop av Lübeck og fungerre under den store nordiske krig også som regent for sin mindreårige nevø, hertug Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp. Blant hans søskener var prinsesse Johanna Elisabeth av Slesvig-Holsten-Gottorp, som siden skulle bli mor til Katarina den Store av Russland.

Han var forbundet med det svenske kongehus gjenoem sin farbror, hertug Frederik IV av Slesvig-Holsten-Gottorp, som var svoger til den svenske konge, Karl XII, men først og fremst gjennom sin mor, som nedstammet fra Karl IX av Sverige. Ved hans dåp sendte kong Karl XII av Sverige ham en fullmakt på en plass som offiser i den svenske hær.

Fyrstbiskop av Lübeck[rediger | rediger kilde]

I 1727 døde hans storebror Carl August, som året før hadde etterfulgt deres far som biskop av Lübeck som bare 20-årig. Det lyktes hans mor å få den bare 17-årige Adolf Frederik udpekt som hans etterfølger, og den 16. september 1727 ble han valgt av Lübecks domkapittel som fyrstbiskop av Lübeck.

På tross av at hans fetter, hertug Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp, hadde motsatt seg det, ble han allikevel ved Carl Frederiks død i 1739 utpekt til formynder for dennes mindreårige smøn, hertug Karl Peter Ulrik (den senere keiser Peter III av Russland) og han fungerte i noen år som regent i de gottorpske land.

Konge av Sverige[rediger | rediger kilde]

I 1743 ble Adolf Frederik etter Russlands seier i Den russisk-svenske krig utsett til svensk kronprins under påvirkning fra keiserinbe Elisabeth av Russland. Hans valg skjedde på bekostning av kronprins Frederik av Danmark, noe som var nære på å føre til krig mellom Sverige og Danmark-Norge. Adolf Frederik giftet seg året etter med prinsesse Louise Ulrike av Preussen, som var søster til Frederik den Store.

Hans regjeringstid fra 1751 ble preget av stridigheder med stendene i Frihetstidens Sverige. Han hadde som konge kun begrenset personlig makt, og et mislykket statskupp i 1756 fratok ham ytterligere innflytelse. Fra 1756 fikk Riksrådet rndog rett til å benytte et navnestempel til de beslutninger Adolf Frederik ikke selv ville underskrive.

Kong Adolf Frederik døde den 12. februar 1771Stockholms slott.

Han ble etterfulgt som konge av sin eldste sønn Gustav, som besteg tronen som Gustav III.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Fredrik I 
Konge av Sverige
Etterfølger:
 Gustav III