Adam Gottlob Moltke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Adam Gottlob Moltke
Adam Gottlob Moltke
Adam Gottlob Moltke malt av Carl Gustaf Pilo. Portrettsamlingen på Frederiksborg slott
Født 10. november 1710
Walkendorf, Mecklenburg
Død 25. september 1792 (81 år)
Ektefelle Christiane Frederikke Brüggemann
Sophie Hedevig Raben
Barn Christian Frederik Moltke
Catharine Sophie Moltke
Caspar Herman Gottlob Moltke
Ulrikke Augusta Wilhelmine Moltke
Christian Magnus Frederik Moltke
Frederik Ludvig Moltke
Joachim Godske Moltke
Adam Ferdinand Gottlob Moltke
Juliane Marie Frederikke Louise Moltke
Gebhard Moltke-Huitfeldt
Sophie Magdalene Moltke
Berta Moltke
Otto Joachim Moltke
Sophie Margrethe Birgitte Moltke
Carl Emil Moltke
Yrke Godseier, mesén, geheimeråd, lensgreve,
Nasjonalitet Tysk/dansk

Adam Gottlob lensgreve (von) Moltke (født 10. november 1710 på godset Walkendorf nær Tessin i Mecklenburg, død 25. september 1792 på Bregentved) var en tysk-dansk lensgreve. Han var overhoffmarskalk og storgodseier og en av de viktigste personenee under kong Frederik Vs tyveårige regjeringstid i perioden 17461766. Han var også kunstens beskytter og har etterlatt seg vesentlige bygninger og kunstverker som han lot tidens beste arkitekter og kunstnere utføre.

Moltke var opptatt av den spirende landboreformbevegelsen og særlig i den tekniske utvikling av landbruket. Han var også president for det Asiatiske Kompagni i 1750-1771, Kunstakademiet og Frederiks hospital. Han fikk 22 barn og slekten Moltke spredde seg i Danmark og ble stor og innflytelsesrik.

Ungdom[rediger | rediger kilde]

Moltke var født på godset Riesenow i Mecklenburg og var tysk av fødsel. Hans far, oberstløytnant Joachim von Moltke (død 1730), gift med Magdalene Sophie f. von Cothmann, hadde imidlertid vært dansk offiser, en av hans onkler var stallmester hos Frederik IVs bror prins Karl, en annen var amtmannMøn. Denne siste, Caspar Gottlob Moltke, fikk han i 1722 ansatt som pasje hos daværende kronprins Christian. Da han i 1730 ble utnevnt til kammerpasje hos den 7-årige prins Frederik (den senere Frederik V), la dette grunnlaget for et nært forhold som varte til Frederiks død.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1743 ble Moltke utnevnt til hoffmarskalk hos prinsen, senere ble han leder av prinsens hoff og gjort til ridder av Dannebrog i 1745. Etter Frederiks tronbestigelse i 1746 ble han overhoffmarskalk og regjeringens ledende personlighet og den egentlige hersker. Han fikk godset Bregentved i gave. Under Frederiks regjeringstid innehadde Moltke flere viktige embeter og han har i stor grad påvirket utviklingen av det danske samfunn, ikke minst innen kunst og kultur.

Innsats for kunst og kultur[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med planleggingen og utbyggingen av Frederiksstaden ga Moltke arkitekt Nicolai Eigtved frie hender med utformingen. Eigtved tegnet og innredet Moltkes eget palé, utvidet Bregentved og tegnet Turebyholm. Etter Eigtveds død i 1754 innkalte han den franske arkitekten Nicolas-Henri Jardin til Danmark.

Jardin fikk oppgaven med å fullføre Marmorkirken og innredet samtidig taffelsalen i Moltkes Palé. Molkte lot også Jardin utvide Marienlyst slott i Helsingør, som han senere solgte til kongen, og sin herregård GlorupFyn. Disse to anleggene, Frederiksstaden og Glorup, er begge tatt opp i Kulturkanonen. Senere kontaktet han C.F. Harsdorff som Moltke engasjerte til å oppføre sin families gravkapell som tilbygg til Karise kirke.

Molkte og rytterstatuen[rediger | rediger kilde]

Moltke tok også del i handelsforetagender og var med i styret i Det Vestindisk-Guineiske og president i det Asiatiske Kompagni. Da Frederiksstaden i København ble anlagt i 1749, kom man i tanker om å smykke plassen med en statue av Frederik V. Moltke fant penger til finansieringen og det var Asiatisk Kompagni som sto bak. Utgiftene til monumentet svulmet til uante høyder og de øvrige medlemmer av av Kompagniet viste til slutt Moltke ryggen.

Fall fra makten[rediger | rediger kilde]

Da Frederik V døde 14. januar 1766 var Moltkes periode ved makten forbi. Christian VII kunne ikke fordra han og omtalte han som en stork. (Moltke var høy og tynn). Allerede utpå sommeren samme år fikk han avskjed fra sine viktigste embeter og trakk seg tilbake til Bregentved. Senere var han i en kort periode med i landvesenkommisjonen som senere ble omdannet til General-Landvæsenskollegiet. Her fikk han mulighet til å virke for landboreformene. Han ble senere med i Overskattedirektionen og i Konseillet. Imidlertid varte ikke virksomheten her lenge. Da han avslo å ville ha noe med Schack Carl Rantzau og Struensee å gjøre, ble han avskjediget den 10. desember 1770.

Den siste tiden av sitt liv tilbrakte han vinteren i København og sommeren på Bregentved. Han ble begravet i Karise kirke.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Historisk Tidsskrift 4. R. II og IV.
  • Langhorn, De danske Moltker S. 27 ff.
  • Museum 1890, S. 505 ff.