Caspar Herman Gottlob Moltke
| Caspar Herman Gottlob Moltke | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. okt. 1738[1] | ||
| Død | 17. apr. 1800[1] (61 år) | ||
| Ektefelle | Christine Catharine de Cicignon | ||
| Far | Adam Gottlob Moltke | ||
| Søsken | 11 oppføringer
Juliane Maria Friderica Moltke
Catharine Sophie Wilhelmine Moltke Ulrikke Augusta Vilhelmine Moltke Gebhard Moltke Adam Gottlob Ferdinand Moltke Carl Emil Moltke Christian Frederik Moltke Christian Magnus Frederik Moltke Ludvig Moltke Joachim Godske Moltke Otto Joachim Moltke | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Caspar Herman Gottlob greve Moltke (født 6. oktober 1738 i Stege, død 17. april 1800 i Rendsborg) var en dansk greve, godseier og offiser. Han var bror til Adam Gottlob Ferdinand Moltke, Joachim Godske Moltke og Ludvig Moltke samt halvbror til Carl Emil Moltke, Otto Joachim Moltke og Gebhard Moltke-Huitfeldt.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Som sønn av Frederik Vs yndling, Adam Gottlob Moltke (fra farens første ekteskap) fikk Moltke naturlig forskjellige utnevnelser både tidlig og hurtig etter hverandre. Allerede i sitt 14. år ble han kornett i Hestgarden, kammerjunker og rittmester i 1. jyske Rytterregiment. To år senere ble han offiser i Hestgarden, det følgende år generaladjutant, 19 år gammel kammerherre og året etter oberst og sjef for Holstenske Rytterregiment. Dette ombyttet han 1761 med Livregiment Dragoner, og 1762 ble han også sjef for Husarregimentet.
Kort etter at faren ble statsminister, inntrådte Moltke 1763 som deputert i det nyopprettede General-Krigsdirektoriet sammen med Peter Elias von Gähler, som han hadde vært elev av. I sin karakteristikk av Direktoriets medlemmer sier U A. Holstein om Moltke, at han er "le fils bien et dignement aimé de son père" og "un jeune homme actif, appliqué à son métier et ami de ses amis". Omtrent samtidig ble Moltke kommandør for begge gardeavdelinger. Men allerede 1765 fratrådte han som deputert, men årsaken var neppe uoverensstemmelse med den daværende makthaver, Claude Louis de Saint-Germain; for både under denne og under rivalen Karl av Hessen og senere under Struensee fikk Moltke forskjellige æres- og tillitsverv.
Han overtok like etter sitt Livregiment Dragoner, ble kavaleriinspektør i Hertugdømmene Slesvig og Holsten, generalmajor, hvit ridder av Dannebrogordenen og var lenge oberstløytnant i Hestgarden.
Den Guldbergske periode var ikke gunstig for Moltke; et halvt år etter Struensees fall 1772 fratrådte han nemlig som inspektør og regimentsjef. Men like etterpå arbeidet han seg igjen oppover: 1774 blev han generalløytnant, 1779 kommanderte han en lystleir ved Horsens, og etter at Frederik VI tiltrådte som kronprins, nådde Moltke de høyeste stillinger. Under Kronprinsens deltagelse i felttoget i Norge 1788 kommanderte Moltke ett kavaleri på Sjælland; 1789 ble han kavaleriinspektør i Danmark og Hertugdømmene, 1791 general av kavaleriet, 1793 kommandant og to år senere guvernør i festningen Rendsborg; dette siste vervet innehadde han til sin død 17. april 1800.
Moltke var eier av Dronninggård og Dronninglund i Vendsyssel; dem makeskiftet han 1776 med Tirsbæk, som han solgte 1779. Året før kjøpte han Muggesfelde ved Segeberg. I Rendsborg hadde han sin egen gård, som kongen kjøpte, og som deretter ble guvernørbolig.
Han ble i 1759 opptatt i Københavns frimurerlosje St. Martin.[2]
Moltke ble gift 23. november 1759 med sin kusine Christine Catharine de Cicignon (14. juli 1741 – 8. april 1800), datter af stiftamtmann Ulrich Friedrich de Cicignon. Hans tre barn døde i ung alder.
Han er begravet i Garnisonskirken i Rendsborg.
På Wedellsborg setegård fins to bilder av Moltke; et portrettmaleri og en miniatyr av A. Thornborg fra 1761-62.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Caspar_Moltke[Hentet fra Wikidata]
- ^ K.L. Bugge, Det danske frimureries historie, bind 1, 1910, s. 196.
