Acanthocinus aedilis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Acanthocinus aedilis
hannen til venstre, hunnen til høyre
hannen til venstre, hunnen til høyre
Vitenskapelig(e)
navn
:
Acanthocinus aedilis
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: tømmermann
Hører til: Lamiinae, trebukker,
Polyphaga,
biller
Habitat: barskog, larven under bark på døde bartrær og tømmer
Utbredelse: Europa, Sibir
over det meste av Norge.

Tømmermann (Acanthocinus aedilis) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne umiskjennelige arten er utbredt nesten over alt der det vokser barskog i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Portrett av arten

En middelsstor (12-20 mm), litt flat, gråbrun trebukk som er lett kjennelig på de ekstremt lange antennene. Hos hannen er disse rundt fire ganger så lange som kroppen, hos hunnen rundt dobbelt så lange som kroppen. Slektningen Acanthocinus griseus har også svært lange antenner, men denne er tydelig mindre og kroppsformen er mer avlang. De svært forlengede antenneleddene er tofargede, lysgrå i den innerste delen og mørke i den ytterste. Kroppen er ikke påfallende hårete. Hodet er bredere enn langt, rektangulært sett ovenfra. Pronotum er omtrent sekskantet sett overnfra, betydelig bredere enn langt, litt bak midten på hver side med en skarp, bakovverrettet pigg. I den fremre delen har den en påfallende tverr-rekke av fire opphøyde knøler som er kledt med gule hår. Dekkvingene er noe bredere enn pronotum, har markerte skuldre og er ganske grovt punkterte. Den bakerste tredjedelen er litt mørkere enn resten, og de kan ha antydning til lyse lengdestriper. Hunnen har et langt eggleggingsrør som stikker ut bak dekkvingespissene. Beina er grå, ganske lange og kraftige.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene utvikler seg under barken på nylig døde stammer av furu, av og til også gran. Hunnene legger gjerne egg på nyfelt tømmer, og kan i noen grad nyttiggjøre seg denne ressursen, siden larvene utvikler seg på ett år, ulikt de aller fleste andre større trebukker hos oss. Dette er mulig fordi larven spiser de mest næringsrike delene av sevjelaget, de spiser også gjerne barkbillelarver og andre insekter som lever under barken. De utvokste larvene gnager et grunt puppekammer inn i overflateveden, men ellers rører de ikke veden og skader dermed ikke tømmeret. Larvene finnes gjerne sammen med larvene til bartreløperen (Rhagium inquisitor). De voksne billene er aktive fra tidlig på våren, fra slutten av april til juni, da men gjerne kan finne dem på tømmerstokker. Hannene vokter over hunnene mens de legger egg, og bruker de lange antennene til å holde andre hanner på avstand.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt over det meste av Europa og i Sibir. I Norge er den forholdsvis vanlig der det vokser bartrær i Sør-Norge, forekomsten i Nord-Norge er mer spredt men den finnes nord til Finnmark.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Hannens antennespenn er imponerende

Kilde[rediger | rediger kilde]