Abu Dis
| Abu Dis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Palestina | ||
| Areal | 28,3 km² | ||
| Høyde o.h. | 641 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Abu Dis 31°45′45″N 35°15′57″Ø | |||
Abu Dis eller Abu Deis (arabisk: أبو ديس, hebraisk: אַבּוּ דִיס) er en palestinsk by i guvernementet Jerusalem på Vestbredden ved grensen til Jerusalem. Siden 1995 har Abu Dis vært en del av «Område B», under felles israelsk og palestinsk kontroll. Ifølge Palestinsk statistisk sentralbyrå (PCBS) hadde Abu Dis et folketall på 10 782 innbyggere i 2007.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Abu Dis ligger på et sted med eldgammel bosetting, omgitt av dype daler. Man har funnet ruiner av oldtidsbygg, regnvannssisterner, druepresser og grotter, deriblant én grotte med nisjer. Man har også funnet keramikk fra senromersk og bysantinsk tid.[2]
Den franske oppdageren Victor Guérin mente at Abu Dis var samme sted som oldtidsbyen Bahurim,[3] men dette er ikke lenger en akseptert teori.[4]
Osmansk tid[rediger | rediger kilde]
Abu Dis var en av de mest folkerike landsbyene i Jerusalem sanjak på 1500-tallet, med folketall på flere hundre. Her ble det dyrket hvete og bygg, og druer, oliven, frukttre, bønner, og det ble laget varer fra geiter og bier. Etterkommerne etter Saladin bodde i landsbyen og fikk tildelt en tredjedel av skatteinntektene fra kornet av Det osmanske rike.[5] I 1596 stod Abu Dis oppført i osmanske skattelister som en del av Quds nahiya i Quds liwa. Den hadde et folketall på 80 muslimske husholdninger, og betalte skatt for heite, bygg, oliventre, vindruer, frukttre, geiter og/eller bikuber.[6]
Da Guérin besøkte landsbyen i 1870 noterte han et hus som var større og høyere enn de andre, og dette var den lokale sjeikens hus.[3]
I 1883 skildret Palestine Exploration Fund landsbyen i Survey of Western Palestine som en «mellomstor landsby, lett synlig på ein naken, flat rygg, med dype daler rundt seg. Vannforsyningwn kommer fra cisterner. Det er gravhuler hogde ut i berget i vest.[7]
Sent på 1800-tallet tilbød sjeiken i Abu Dis, Rasheed Erekat, å garantere for europeiske turister og pilegrimer som reiste ned til Jeriko og Jordanelven, mot en avgift.[8] En reisende på 1800-tallet skrev at «(en slik guide som står i sjeikens tjeneste) tar betalt omkring seksten skillinger fra hver reisende som skal ned til Jeriko» og at den som betaler for å bli ledsaget av sjeikens folk ville få med seg «en mann, kanskje hans egen sønn».[9]
1900-tallet[rediger | rediger kilde]
I en folketelling i 1922 utført av Palestinamandatet hadde Abu Dis et folketall på 1 029, der alle var muslimer.[10] Folketallet var i 1931 steget til 1 297, og fortsatt var hele befolkningen muslimsk; innbyggerne var da fordelt på 272 hus.
I 1945 hadde Abu Dis et folketall på 1 940, alle arabere, med 27 896 dunam land, ifølge en offisiell landmåling.[11] Av dette var 4 981 dunam i bruk som kornmarker,[12] mens 158 dunam var bebygd land.[13]
Mellom 1922 og 1947 steg folketallet i Abu Dis med 110 %.[14] Byen fikk store ødeleggelser under Jordskjelvet i Jeriko i 1927. Alle husene på stedet fikk skader, og alle regnvannssisternene sprakk. Siden Abu Dis er avhengig av regnvannssisterner førte dette til harde tider for befolkningen. Landsbyen al Eizariya (som er identisk med den bibelske landsbyen Betania), fikk få skader selv om den bare lå en kilometer unna.[15]
Som resten av Vestbredden ble byen annektert av Jordan mot slutten av Det britiske mandatet i 1948.
Abu Dis ble erobret av Israel i seksdagerskrigen i 1967. Etter 1995 har Abu Dis vært en del av Område B, som er underlagt Den palestinske selvstyremyndigheten for sivile saker, mens Israel har kontroll over sikkerheten.[16]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ 2007 PCBS Census. Palestinsk statistisk sentralbyrå. s. 116.
- ^ Dauphin, 1998, s. 906
- ^ a b Guérin, 1874, s. 160 ff
- ^ McKenzie, John, Dictionary of the Bible, Simon & Schuster, 1995, p77
- ^ Amy Singer (1994). palestinsk peasants and Ottoman officials. Cambridge University Press. s. 64–69. ISBN 0-521-45238-4.
- ^ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 117
- ^ Conder og Kitchener, 1883, s. 27
- ^ Rev James Smith, 'A Pilgrimage to Palestine - An account of a visit to Lower Palestine (1893-1894)
- ^ «James Kean, 'Among the Holy Places - A Pilgrimage through Palestina.' T. Fisher Unwin, London, Sixth edition 1908. (1. utgave, 1891), s. 129-130 (Arkivert)». Besøkt 7. februar 2023.
- ^ J. B. Barron, red. (1923). Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922. Government of Palestine. Table VII, Subdistrict of Jerusalem, s. 14.
- ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 56
- ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 101
- ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 151
- ^ Transformation in arabarar Settlement, Moshe Brawer, in The Land that Became Israel: Studies in Historical Geography, Ruth Kark (ed), Magnes Press, Jerusalem 1989, s.177
- ^ Bertha Spafford Vester, 'Our Jerusalem'. Trykt i Libanon, 1950. side 320.
- ^ Dr Haim Gvirtzman, Maps of israelske Interests in Judea og Samaria Arkivert 6. mai 2013 hos Wayback Machine. Arkivert 2013-05-06 hos Wayback Machine, Begin-Sadat Sentral for Strategic Studies (Israel).
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Conder, Claude Reignier; Kitchener, H. H. The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology. 3. London: Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Dauphin, Claudine (1998). La Palestine byzantine, Peuplement et Populations, Vol. III : Catalogue. BAR International Series 726. Oxford: Archeopress.
- Guérin, Victor. Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine. Vol 2; Samarie, pt. 1.
- Hadawi, Sami, Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine, Palestinsk frigjeringsorganisasjon forskingssentral, http://www.palestineremembered.com/Articles/General-2/Story3150.html
- Hütteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977). Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft.
- Kean, James: Among the holy places ; a pilegrimage through Palestina (between 1895 and 1907)
- Mills, E., red. (1932). Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas (PDF). Jerusalem: Government of Palestine.
- Mortensen, Yngvil (2012). Cliff Hotel. Familien Ayad vs. staten Israel. Noreg: Forlaget Manifest.
- Palmer, E. H. The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder og Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer. Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Sharon, Moshe, Corpus Inscriptionum Arabarum Palaestinae, Vol. I, A, BRILL, , http://books.google.com/books?id=j1rSzWgHMjoC
- Socin, A. (1879). «Alphabetisches Verzeichniss von Ortschaften des Paschalik Jerusalem». Zeitschrift des Deutschen Palästina-Vereins. 2: 135–163.